OverStortinget

Norge skal bidra til en effektiv kriminalitetsbekjempelse på tvers av landegrensene. Lovforslaget er sentralt i nettopp dette. Jeg er derfor glad for at en samlet justiskomité har sluttet seg til forslaget om endringer i utleveringsloven som vil motvirke unødvendig tidsbruk i disse sakene. Behandlingen av utleveringssaker er en omstendelig prosess som ofte innebærer en dobbeltbehandling av lovens vilkår uten at det har noen betydning for utfallet av saken. Selv om det ligger til domstolene å vurdere om vilkårene i utleveringsloven er oppfylt, har departementet i dag mulighet til å overprøve domstolenes vurdering av de samme vilkårene. En ny vurdering av vilkårene er likevel overflødig i de aller fleste tilfellene. I praksis er det svært sjelden at departementet vurderer vilkårene annerledes enn domstolene. Dette viser at domstolene er best egnet til å vurdere de kompliserte rettsspørsmålene vilkårene ofte reiser. Jeg mener derfor at det er forsvarlig å la domstolene avgjøre disse spørsmålene med endelig virkning. Rettssikkerheten til den ettersøkte er godt ivaretatt gjennom rettsprosessen, som gir den enkelte rett til forsvarer og anke på alle nivåer. Departementet bør heller konsentrere seg om spørsmål domstolene ikke har tatt stilling til. I dag kan departementets vedtak om utlevering påklages til Kongen i statsråd. Jeg mener tiden er inne for å fjerne denne klageretten i disse sakene. Rettsikkerheten til den ettersøkte er ivaretatt ved at saken allerede er behandlet i domstolen, ofte i alle tre rettsinstanser. De grunnleggende kravene til bl.a. kontradiksjon er godt ivaretatt gjennom domstolsbehandling med advokatbistand. I tillegg innhenter departementet merknader fra den ettersøkte før utleveringssaken blir avgjort. Det er også viktig å ha med seg at utleveringssaken er et ledd i en strafforfølging i utlandet. Hensynet til rettsikkerhet må derfor balanseres mot behovet den aktuelle staten har for en rask avklaring på utleveringsspørsmålet. Regjeringen vurderer fortløpende behovet for bilaterale utleveringsavtaler med andre land. Jeg vil likevel minne om at forhandlinger om slike avtaler er prosesser som tar tid, og at Norge også er avhengig av felles vilje og formelle prosedyrer i begge land. Jeg kan love at også jeg er utålmodig når det gjelder å få på plass gode bilaterale avtaler.