OverStortinget

Representantforslaget tar opp spørsmål knyttet til personer som selger sex. Personer som selger sex, er en svært mangfoldig gruppe. I en rapport fra Pro Sentret for et par år siden heter det at sexmarkedet både i Norge og internasjonalt er kjent for å være foranderlig, tilpasningsdyktig og notorisk vanskelig å kartlegge. Dette gjør det krevende å utvikle lover og regler som finner den rette balansen mellom samfunnsmessige og personlige hensyn. Vi vet at en stor andel av de som annonserer på nettsider, er utenlandske statsborgere. Det er også mange norske selgere med migrantbakgrunn. En betydelig andel av de utenlandske personene som selger sex, inngår i en organisert virksomhet, der halliker og menneskehandlere styrer livene deres. Mange som selger sex, har utfordringer knyttet til psykisk og fysisk helse, gjeld og rus. Det har vært tverrpolitisk enighet om at prostitusjon er en uønsket virksomhet. Dagens lovgivning tar derfor dels sikte på å begrense prostitusjon, samtidig som man søker å beskytte mennesker mot utnyttelse. Regelverket skal ikke tilrettelegge for prostitusjon, men snarere bidra til at mennesker kan bryte ut av prostitusjon. Lovgivningen om menneskehandel sikrer mulighet for midlertidig opphold i Norge for utenlandske ofre og legger til rette for ulike bistandstiltak. Forbudet mot hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon setter klare begrensninger i muligheten for å organisere salg av sex. Jeg nevner at Straffelovrådet i sin utredning fra 2022 ikke foreslo endringer i bestemmelsene om hallikvirksomhet. Rådet mente dagens lovgivning var egnet til å begrense prostitusjonsmarkedet som et uønsket fenomen i samfunnet og som en arena for potensiell utnytting. Representantforslaget beskriver ikke prostitusjon som en uønsket virksomhet, men tar til orde for å tilrettelegge bedre for prostitusjonsvirksomhet, slik at det skal bli enklere å kjøpe og selge sex. Forslagsstillerne begrunner behovet for et offentlig utvalg ved å nevne eksempler på områder der enkelte personer som selger sex kan møte utfordringer. Det gjelder bl.a. banktjenester, skattespørsmål og boforhold. Det er viktig at de ulike sektorene i størst mulig utstrekning fører en forutsigbar praksis. Samtidig kan jeg ikke se at omfanget og alvorlighetsgraden av utfordringer på feltet tilsier en utredning, slik det er foreslått, men jeg anerkjenner de utfordringene som påpekes i representantforslaget, som enkeltpersoner står i, og som kan gi et krevende liv enda flere utfordringer.