OverStortinget

Jeg må innrømme at jeg synes denne debatten tidvis har vært litt merkelig. For enkelte virker det nesten som om all motorferdsel i utmark er et problem i seg selv. Som om folk som bruker naturen, alltid er en belastning for naturen. I Distrikts-Norge vet vi at det ofte er akkurat det motsatte som skjer. Det er jegeren, fiskeren, hytteeieren, grunneieren og friluftsfolket som bruker naturen mest, og som også tar vare på den på best mulig måte. For mange i Oslo er kanskje snøskuteren først og fremst et politisk tema. For mange omkring i vårt langstrakte og varierte land er den først og fremst et hjelpemiddel for å bruke naturen. Når besteforeldre ikke lenger klarer å gå de siste kilometerne til hytta, kan snøskuteren være forskjellen mellom å bruke hytta eller å måtte gi den opp. Når jaktlaget skal få ut elgen eller ved skal fraktes inn før vinteren, er motorferdsel nødvendig. Dette handler ikke om luksus. Men det er vel mange som er skeptiske til skuter som også er skeptiske til vedfyring i gamle ovner på hyttene. Dette handler om helt vanlig hverdagsliv i Distrikts-Norge. Jeg husker også en annen sak fra da jeg var i motorferdselsnemnda i min egen kommune. Det var den tiden da man ikke hadde lov til å ha skuterløype i kommunene, men man kunne åpne opp for en handikapløype for dem som hadde problemer med å komme seg ut i naturen. Jeg var ikke leder da, men lederen var fra venstresiden. Det minner meg litt om debatteringen fra venstresiden her i dag, for da satt vi som politikere i den nemnda og vurderte hver enkelt legeerklæring og lette ette små tegn på om legen virkelig hadde ment det den hadde skrevet. Det var med andre ord total galskap. Enda mer galskap ble det da noen av medlemmene i nemda mente av de kjente søkeren så godt at legens vurdering umulig kunne stemme. Da husker jeg at jeg tenkte at vi kanskje hadde fått tildelt litt for mye kompetanse som lokalpolitikere dersom vi også skulle opptre som overleger. Dette illustrerer hvor galt det kan gå når systemet bygger mer på mistillit enn på tillit. Fremskrittspartiet har kjempet fram konkrete forbedringer i loven. Eksisterende løyper kan videreføres enklere, nye løyper kan etableres med mindre byråkrati, frivilligheten får enklere regler for preparering av skiløyper, og kommunene får større frihet til å finne løsninger som passer lokale forhold. Noen er bekymret for at kommunene skal få for mye makt. Fremskrittspartiet har en motsatt bekymring. Vi har lenge vært bekymret for at kommunene har fått for lite makt. Denne loven flytter beslutningene nærmere folk, og den flytter makt bort fra Oslo og statsforvalterne og inn i lokalsamfunnene. Den bygger på en tanke som burde være ukontroversiell: Folk som bor i områdene, bruker områdene og kjenner områdene, er som regel de som er best egnet til å forvalte dem. Det er derfor Fremskrittspartiet er stolt av denne nye loven.