OverStortinget

Tvisteloven har en egen bestemmelse om bevisforbud om interne straffesaksopplysninger. Det er hjemlet i tvisteloven § 22-6 a. Det vil i praksis bety at dersom regjeringens forslag til en øvre grense for statens objektive erstatningsansvar hadde blitt vedtatt, ville den som fremmer et erstatningskrav overstigende 160 ganger grunnbeløpet i folketrygden, ha vært avskåret fra å ha tilgang til bevis som vil kunne være helt sentrale for å sannsynliggjøre at det foreligger erstatningsrettslig ansvarsgrunnlag, nemlig at politi og påtalemyndighet har utvist erstatningsbetingende uaktsomhet. Som en konsekvens av det vil det altså være langt vanskeligere å føre bevis for uaktsomhetsansvar hos offentlig myndighet for en erstatningssøker som har vært utsatt for en uberettiget strafforfølging, enn for en erstatningssøker som har blitt skadelidende som følge av et ordinært offentlig forvaltningsvedtak. Mener statsråden at det er en rimelig og god løsning man legger fram da?