OverStortinget

Takk til Sofie Marhaug for presisering. Oslofjorden er i en alvorlig krisetilstand, og det er god grunn til at regjeringen har innført nullfiskeområder, altså områder der fiske er forbudt, og at disse dekker store deler av fjorden. Til tross for at sånne virkemidler berører mange folk, er det stor oppslutning i befolkningen om at vi må redde Oslofjorden, som er veldig viktig for veldig mange. Til og med statsministeren har trukket fram Oslofjorden som en av de viktigste sakene for han personlig. Oslofjorden sliter, og det er det veldig mange forskjellige grunner til. Tilførsel av nitrogen og forurensning fra kloakk og avløpsvann, industri og landbruk gir dårlig vannkvalitet. Nedbygging av strandsonen er et direkte problem for enkelte arter og for friluftslivet. Det er noe som også gjør naturen mindre robust. Også overfiske, både i fjorden og i nærliggende områder, er et problem. Enkeltsaker som allerede har blitt nevnt, som bygging av ny sprengstoffabrikk på Hurum, vil forsterke problemet med utslipp av nitrogen enda mer. Videre er det et problem med og et enormt behov for å restaurere mer natur som er helt eller delvis ødelagt, noe som er viktig for at Oslofjorden kan bli frisk igjen. Utfordringene skyldes veldig mange årsaker spredt over et stort geografisk område. Utslipp som skjer så langt unna som på Røros i Trøndelag havner plutselig i Oslofjorden. Inngrep som gjøres langs bekker og elver mange mil unna, kan bidra til såkalt overgjødsling. Utfordringene og løsningene ligger i mange sektorer, og det er etater og myndigheter på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå som må ta ansvar. Det hele er sammensatt, og – skal jeg være ærlig – ganske uoversiktlig. Innsatsen for Oslofjorden er derfor helt nødvendig at økes betydelig. Det er derfor gledelig at de rød-grønne partiene har blitt enige om å bruke 100 mill. kr mer i revidert nasjonalbudsjett på tiltak som vil hjelpe Oslofjorden. Det har vært en viktig prioritet for oss lenge, og det er det god grunn til. Men alt løses ikke med penger alene. Vi trenger sterkere lover og regler, og vi må oppnå godt samarbeid på tvers av de geografiske områdene, sektorene og myndighetene. Vi må også få med oss folk som allerede er veldig engasjert i denne saken, i dugnaden. MDG mener at en egen lov om Oslofjorden vil gjøre det lettere å få til en sterkere innsats for å redde fjorden. I hovedstadsregionen har vi gode erfaringer med den såkalte markaloven. Den gjelder for 17 kommuner, og har strengere regler for beskyttelse av skogsområdene der enn hva som gjelder andre steder. MDG mener at det kan fungere som en modell for en egen lov om Oslofjorden. Utover å få på plass en egen lov om Oslofjorden vil MDG også å få på plass flere nye verneområder i Oslofjorden og vurdere utvidelse av de to nasjonalparkene vi allerede har, nemlig Færder og Ytre Hvaler. Verneområdene er viktig for å beskytte de mest sårbare og verdifulle områdene våre. Det ligger ikke an til flertall for en egen lov om Oslofjorden, men det er bra at komiteen innstiller på at det bør opprettes et prosjekt for å styrke koordinering blant alle aktører i arbeidet, med formål om å gjenopprette en god økologisk tilstand i Oslofjorden. Det er i hvert fall et skritt i riktig retning.