OverStortinget

Skog har selvsagt mye å si for Norges evne til å kutte utslipp. Mer skog heier jeg på, men la meg være ærlig: Jeg er ganske bekymret for at denne saken blir et forsøk på å gjøre klimapolitikk til en øvelse i bokføring i stedet for å kutte faktiske utslipp. Skog- og arealbrukssektoren er viktig. Hvordan vi måler utslipp og opptak, betyr noe, men det som avgjør om framtidige generasjoner vokser opp på en jordklode som konstant er preget av ekstremvær, ekstremvarme, flyktningstrømmer eller avlingssvikt, er ikke metodevalg, men om vi faktisk klarer å kutte utslippene. Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene kraftig, med minst 55 pst. innen 2030 og med opp mot 75 pst. innen 2035. Det er veldig store kutt. Det krever politisk mot. Det krever også vanskelige prioriteringer. Jeg mener ikke at det krever at vi politiserer selve regnemetoden. Klimaregnskapet skal være faglig robust, og det skal være etterprøvbart og sammenlignbart med andre land, men hvis vi begynner å gjøre beregningsmetoder til en politisk dragkamp i Stortinget, risikerer vi å undergrave det som er hensikten med klimapolitikken. Det er også god grunn til å minne om at regjeringen allerede arbeider med dette. Jeg skal holde det kort – takk til representanten Linda Monsen Merkesdal for gratulasjonen tidligere.