OverStortinget

Norge har noe som egentlig ganske få land har: mye bevart norsk, tilgjengelig natur der det rett og slett er mulig å oppleve stillhet. Det vi har av urørt natur, har vi fordi noen før oss har holdt igjen. Friluftsliv, som har en sterk tradisjon i Norge, er noe vi ikke bare snakker om i festtaler, det er noe vi gjør. Vi går på ski, vi drar på fisketur, vi bor i telt, og vi beveger oss langs en lang kyst der vi også kan høre oss selv tenke. Venstre ønsker å bygge videre på nettopp det vi har: sterkere vern av de områdene som fortsatt er stille, som fortsatt er bevart, bedre tilgang for dem som trenger hjelp for å komme ut i naturen – et friluftsliv som er like reelt for våre barnebarn som det er for oss, fordi man kan oppleve norsk bevart natur. Det paradoksale med det opprinnelige forslaget Stortinget fikk, er at det bevarer disse hensynene ganske godt. Det bevarer også balansen i de ganske mange krevende spørsmålene ganske godt. Høringen komiteen hadde, ga ingen nye vesentlige synspunkter som ikke allerede var kjent fra departementets egne høringer. Uenighetene på dette feltet var godt belyst og godt kjent lenge før det kom til Stortinget. Det som i dag skjer, er at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet bidrar til å legge mer press på norsk natur. Forskjellen mellom utmark og fritidsanlegg er en grense norske politikere har vært kloke nok til å holde over tid, og den grensen forsvinner litt mer for hver kommune som åpner betydelig mer opp for motorferdsel i naturen. Det skjer samtidig som norsk natur er under økende press. Siden 2015 har vi bygd ned massivt med kvadratkilometer av norsk natur. Over halvparten av naturen er tapt for godt. Det gjør at jeg også er litt trist når jeg ser at det i dag er tre ulike forslag til motorferdsellov: ett forslag som er ganske godt, som regjeringen har laget, og som Rødt, MDG, Venstre og SV stemmer for, ett forslag som er skapt av Fremskrittspartiet, som Arbeiderpartiet stemmer for, og et tredje alternativ som er kommet inn fra siden. Problemet er at det flertallsforslaget som i dag stemmes igjennom, er en betydelig liberalisering og åpning og et sterkt brudd med det som har vært den norske tradisjonen. Jeg skjønner at det kan være litt spesielt for statsråden å komme opp hit etterpå og ikke kjenne igjen sitt eget forslag, for det forslaget Arbeiderpartiet fremmer i dag, er langt unna det de selv la fram.