OverStortinget

Det er bra og viktig at regjeringen foreslår grep som kan legge til rette for gode rekonstruksjonsløsninger og redde virksomheter fra konkurs. Det er bra for den enkelte virksomhet, og det er bra for samfunnet. MDG stiller seg derfor bak tilrådingen som ble gitt fra en samlet komité. MDG var også med flertallet i komiteens tilråding om en ny bestemmelse i dekningsloven § 9-4 om at fortrinnsretten for skatte- og avgiftskrav etter bestemmelsens første ledd ikke skal gjelde ved rekonstruksjonsforhandlinger. Bakgrunnen for det er at vi mener det er gode argumenter for at det offentliges skatte- og avgiftskrav likestilles med andre kreditorers krav. Dette vil kunne være viktig for å lykkes med rekonstruksjonsforhandlingene. Det er, som jeg også snakket om tidligere i ettermiddag i en tidligere sak, risiko forbundet med å vedta lovendringer i Stortinget som ikke er skikkelig utredet. Og MDG kjente til at det var en viss risiko da vi var med på å avgi i komiteen. Det er utfordrende med et lovarbeid på potensielt mangelfullt grunnlag. Det hadde naturligvis vært ønskelig at all informasjon som var relevant, forelå da Stortinget og komiteen skulle ta stilling til saken. Det har dukket opp problemstillinger knyttet til reglene for statsstøtte som gjør at vi oppfatter at det er noe usikkerhet. Når vi oppfatter at det har framkommet informasjon som kan tilsi at det vil skape utfordringer for virksomhetene vi ønsker å legge til rette for, da ser vi det ikke som forsvarlig å vedta en bestemmelse uten av spørsmålet om unntak fra fortrinnsretten har blitt nærmere utredet. MDG mener derfor at Stortinget ikke bør vedta bestemmelsen om permanent uttak fra fortrinnsretten nå framfor å måtte endre loven igjen senere og med det skape enda større uforutsigbarhet enn nødvendig. Vi vil dermed stemme imot tilrådingen som vi opprinnelig var for til fordel for anmodningsforslaget foreslått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, forslag nr. 3. Med den informasjonen vi har i dag, mener vi det er viktig og riktig at Stortinget ikke endrer loven, slik komiteens flertall tilrådde ved avgivelse, men heller be regjeringen utrede fortrinnsreglene, slik at Stortinget kan få et bedre grunnlag for å vurdere senere hva som bør være løsningen for nettopp fortrinnsretten framover. Hans Edvard Askjer (KrF) [16:06:04]: La meg være tydelig: Intensjonen bak denne loven er god – men for hvem? For de store selskapene, for de tunge strukturene, for dem som har råd til advokater, rådgivere og omfattende prosesser, er den god. Men for små og mellomstore bedrifter – selve ryggraden i norsk næringsliv – framstår dette som noe helt annet: som en terskel så høy at de aldri kommer seg over den. Vi snakker ofte varmt om gründere og verdiskaping. Men når krisen treffer, hva tilbyr vi dem da? Jo, vi tilbyr en rekonstruksjonsordning så kompleks, så byråkratisk og så kostbar at mange små bedrifter i praksis ikke har mulighet til å bruke den. Da blir alternativet konkurs. Og det er ikke et nøytralt utfall – det er et samfunnsøkonomisk tap: arbeidsplasser forsvinner, kompetanse går tapt og lokalsamfunn svekkes. Under pandemien viste vi at det finnes et alternativ. Den midlertidige rekonstruksjonsloven fungerte godt. Den var mer fleksibel, mer tilgjengelig og mer tilpasset virkeligheten for små virksomheter. Hvorfor tar vi ikke lærdom av det? I stedet legger vi nå fram en lov som i praksis er skreddersydd for tilfeller som Norwegian – ikke for den lille håndverksbedriften, den lokale leverandøren eller familiebedriften som sliter med likviditeten. Derfor foreslår Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti konkrete, målrettede forbedringer. For det første: Kravet om advokat som rekonstruktør bør ikke være absolutt. For mikroforetak må det åpnes for at statsautoriserte revisorer eller regnskapsførere med relevant kompetanse kan fylle rollen. Dette handler ikke om å svekke kvaliteten – det handler om å senke terskelen. Mange små virksomheter har allerede et nært og tillitsfullt forhold til sin regnskapsfører. Hvorfor gjøre hjelpen dyrere og mer utilgjengelig enn nødvendig? For det andre: Kravet til klasseinndeling av kreditorer er rett og slett for omfattende for de minste. Det skaper unødig byråkrati og kompliserer prosessen. Vi foreslår derfor en unntaksregel for mikroforetak. Det vil gjøre ordningen enklere, raskere og mer realistisk å bruke. Og vi må tørre å si det: Staten tar i denne loven en særstilling som kreditor. Det sender et signal om at staten prioriterer seg selv foran fellesskapet av kreditorer. Det mener vi er feil. Staten bør gå foran som et godt eksempel – ikke gi seg selv fordeler på bekostning av andre. Dette handler ikke om tekniske justeringer. Det handler om rettferdighet, om realisme og om ansvarlig næringspolitikk. En rekonstruksjonslov må fungere for hele bredden av norsk næringsliv – ikke bare for de største aktørene.