Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 8. jun 2026

SakInnstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))
Innlegget
La oss være ærlige: Det er faktisk bemerkelsesverdig hvor stor enighet det er i komiteen om virkelighetsbeskrivelsen, og hvor liten vilje det er til å handle på den. Et bredt flertall peker på de samme utfordringene: negativ sosial kontroll, kvinneundertrykking og framvekst av parallelsamfunn. Flertallet erkjenner også at bruk av heldekkende ansiktsplagg i liten grad handler om religiøs plikt i islam, men om kulturelle og patriarkalske praksiser. Likevel – og dette er det oppsiktsvekkende – velger flertallet å stoppe der. Man ser problemet, man beskriver det, men man trekker ikke konsekvensene. For Kristelig Folkeparti holder ikke det. Dette handler ikke bare om et plagg, det handler om hvilket samfunn vi ønsker at Norge skal være. Skal vi akseptere utviklingstrekk der kvinner skjermes fra fellesskapet, anonymiseres i det offentlige rom og i praksis holdes utenfor samfunnsdeltakelse, eller skal vi stå tydelig opp for et samfunn med åpenhet, likestilling og gjensidig ansvar? KrF mener det siste. Derfor sier vi også tydelig at det må finnes noen grenser, noen barrierer mot utviklingen av parallelsamfunn og uønsket ekstremisme i Norge. En slik grunnleggende norm er dette: I det offentlige rom møter vi hverandre ansikt til ansikt. Det er ikke et radikalt krav. Det er ikke et fremmedfiendtlig krav. Det er et helt grunnleggende prinsipp for tillit, for kommunikasjon og for fellesskap. Det er også et paradoks at flertallet på den ene siden sier de vil bekjempe negativ sosial kontroll, men på den andre siden vegrer seg for å bruke virkemidler som faktisk setter grenser. For oss i KrF er dette også en kamp for de mest sårbare – de kvinnene som ikke nødvendigvis velger dette fritt, de som lever under forventninger, press og i noen tilfeller direkte kontroll. Da kan ikke Stortinget svare med passivitet. Vi må tørre å si at dette er en utvikling vi ikke ønsker i Norge. KrF står derfor fast på forslaget. Vi mener det er riktig, nødvendig og i tråd med de verdiene vi ønsker skal prege det norske samfunnet. Noen sier at man skulle ønske at KrF var like opptatt av den type kontrollmekanismer i andre religioner. Jeg vil understreke at det er jeg, og det er vi. Vi er opptatt av det. Til dem som sier at dette fører til mer isolasjon: Jeg mener det er viktig å gi barna til disse et signal om at det norske samfunnet mener dette er utenfor den normen vi i Norge forventer når man skal være en del av dette samfunnet.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat