OverStortinget

Jeg har lyst til å understreke én ting: Denne saken skiller ikke partiene så mye på problemforståelse som på vilje til å sette grenser. Flertallet beskriver de samme utfordringene som oss – negativ sosial kontroll, manglende integrering og kvinners manglende frihet – men der stopper det. KrF mener at politikk ikke bare handler om analyse, det handler også om å trekke tydelige konklusjoner. Hvis vi mener at dette bidrar til undertrykking, hvis vi mener det bidrar til parallellsamfunn, hvis vi mener det svekker integreringen, da må vi også tørre å regulere, ellers risikerer vi at Stortinget framstår prinsippløst – tydelig i ord, men utydelig i handling. Å stille et minimumskrav om å kunne møtes ansikt til ansikt i det offentlige rom, er ikke å begrense frihet. Det er å verne om fellesskapet. Problemet i denne saken er ikke manglende analyse; det er manglende vilje til å sette grenser. Tillit forutsetter også noen grunnleggende felles normer. En av dem er åpenhet i møtet mellom mennesker. Det som skaper utenforskap, er ikke tydelige, felles normer. Det er mangel på deltakelse i fellesskapet.