OverStortinget

Jeg har sittet og lyttet til debatten og oppsummerer at jeg tror vi er nokså enige om det som er målet og effekten man ønsker å ha ut av den lovendringen regjeringen har lagt fram. Det handler om å forhindre en utvikling der kyniske kriminelle nettverk utnytter mindreårige til vold og alvorlig kriminalitet. Det haster å gjøre noe med dette. Det som imidlertid har blitt det viktigste diskusjonsspørsmålet i debatten, handler om hvor grundig Stortinget mener en lovendring skal utredes før den kan vedtas. Jeg er overrasket over hvor mye som vedtas i denne sal uten grundig utredning. Jeg har faktisk en kopp på kontoret mitt, som jeg har tatt med fra mitt tidligere arbeidsliv, hvor det står at jeg elsker utredningsinstruksen. Det kommer fra langt inne i hjertet, det jeg nå sier. Jeg skulle ønske at flere av sakene som justiskomiteen behandler, hadde vært grundigere utredet. Jeg skulle ønske det var gitt mer plass til de prinsipielle spørsmålene som angår lovendringene vi vedtar, også det som kommer fra regjeringen. Jeg vet at dette haster, men jeg vet også at vi for rettssikkerhetens og strafferettens skyld bør gi oss tid til å tenke helhetlig før vi endrer den mest inngripende loven vi har, straffeloven, og sikre at det gjøres gode juridiske vurderinger, nettopp av respekt for det helt prinsipielle. MDG er altså en del av det mindretallet som ikke står bak flertallsinnstillingen om tilrådingens A, som omhandler § 200, om å inkludere rekruttering. Å være effektiv er ikke bare å være veldig rask – det er også å sikre ønsket effekt. Jeg ber dermed, i likhet med statsråden og Arbeiderpartiets representanter som argumenterte for dette, om at partiene som står bak flertallsforslaget, tenker seg om en ekstra gang og vurderer å endre dette til et anmodningsforslag. Jeg tror statsråden og regjeringen har fått tydelig med seg at det er ønske om at dette gjøres så raskt som mulig.