Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 8. jun 2026

SakInnstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging) (Innst. 342 L (2025–2026), jf. Prop. 72 L (2025–2026))
Innlegget
Noe av det fineste vi har i velferdsstaten, er en stat som tar ansvar, også når staten har gjort feil. Saken vi behandler i dag, er et fint eksempel på nettopp en slik ordning, men også på en ordning som går lenger. For den gir ikke kun erstatning for tapt arbeidsinntekt der staten på feilaktig grunnlag har strafforfulgt noen, den gir krav på tapt arbeidsinntekt så lenge saken ikke har ført til dom, også der det ikke har vært noe kritikkverdig i at staten har reist sak. Det er viktig. Dette er en av de mest sjenerøse ordningene i verden. Den skal vi ta vare på, for det handler først og fremst om livsoppholdet til folk. Samtidig må vi anerkjenne at når det kommer over et visst beløp, stiller saken seg annerledes, også prinsipielt. For saker hvor det er snakk om hundrevis av millioner av kroner, og hvor staten hadde god grunn til å strafforfølge på grunn av mistanke om hvitvasking, innsideinformasjon eller annen dypt alvorlig økonomisk kriminalitet, har vi tatt et valg og sier at dersom man krever over 20,8 mill. kr i tapt inntekt, må man faktisk klare å vise at det har vært noe kritikkverdig i at staten har strafforfulgt en. Dette er ikke noe særegent, tvert imot er det hovedregelen for erstatning i Norge. Slik vi diskuterer saken i dag, skulle man kanskje trodd at dette gjelder mange. Sannheten er at det gjelder knapt 1 pst., og hvor sakene som regel går til retten uansett fordi man må bevise hvor mye man har krav på. Da mener jeg og Arbeiderpartiet helt oppriktig at dersom det ikke var kritikkverdig at staten strafforfulgte noen, så er det rimelig å sette en øvre grense for bruk av fellesskapets midler. Dette er en prioritering vi tar med rak rygg. Så ser jeg realiteten i innstillingen og forstår det slik at loven ikke ligger an til å få flertall. Subsidiært håper jeg derfor at partiene kan være med på å vedta forslaget til § 449 første ledd, som legger opp til at kravene om erstatning i disse sakene skal framlegges direkte for Statens sivilrettsforvaltning, og ikke for politiet. Dette ble ikke møtt med kritikk eller innvendinger i høringsrunden, og jeg håper partiene kan være med på det. Med det tar jeg opp forslagene til Arbeiderpartiet.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat