OverStortinget

Jeg har stor respekt og deler målet om å ha regler som virkelig rammer bakmennene i de kriminelle nettverkene. Utfordringen – og det jeg virkelig ikke er enig med flertallet i komiteen i, som bl.a. består av Fremskrittspartiet og Høyre – er at man legger fram en lov departementet nærmest måtte lage over bordet, som et seriøst forslag som ble anbefalt. Det ble det ikke, og det gjentok nettopp statsråden. Vi er den lovgivende statsmakt og behandler i dag det som er en stats mest inngripende virkemiddel mot sine innbyggere: å ta fra dem friheten og sette dem i fengsel. Når vi behandler straffeloven, som gjelder nettopp det, krever det at vi vedtar ordninger hvor vi vet hva vi gjør. Det mener jeg vi ikke gjør med flertallets tilleggsforslag. I forslaget til lovtekst legges ordet «rekruttere» til i andre ledd, men det er nettopp det vi også har ment å ramme. De aller fleste rekrutteringshandlinger vil nettopp falle innunder denne loven som er lagt fram. Det stiller praktikere i en vanskelig situasjon, for hvis man har en lov hvor det allerede var lagt fram i første ledd, og så legger til ordet igjen i andre ledd, blir det vanskeligere for praktikere å forstå hva som skjer. Enda vanskeligere er det at man ikke har noen særlige forarbeider. Det vi står her og sier nå, kan nettopp bli forarbeider, fordi vi ikke har noe annet. Som en som har gått jussen selv, vet jeg hvor frustrerende det kan være når man ikke har noe klart og tydelig poeng fra lovgiver. Det medfører at vi nå står i et vakuum med hensyn til når straffebudet kommer til å gjelde, og om det kommer til å ramme mye bredere enn det flertallet i komiteen har ønsket. Svaret er at vi nok ikke vet, for vi vet ikke rekkevidden av loven når det knapt har vært forarbeider eller utredet hvordan. Jeg sa det i stad, men jeg tror jeg ville revet meg i håret om jeg hadde vært praktiker nå. Det gjør kanskje andre praktikere, men det er ikke for sent. Jeg håper flertallet tar oppfordringen til statsråden og heller vedtar et anmodningsforslag.