OverStortinget

I dag behandler vi en lov de færreste kanskje har hørt om, men som i antall kroner og arbeidsplasser den representerer, er en av de viktigste vi har når det gjelder oss som samfunn. Denne loven gjør at det som egentlig er levedyktige bedrifter, men som av ulike grunner har alvorlige økonomiske problemer, kan få en plan og en ordning som likevel gjør det mulig for dem å drive. Da er det viktig at loven er fornuftig, og at den kun gjelder reelt levedyktige bedrifter, for vi skal anerkjenne viktigheten av at vi har et konkursinstitutt for å sikre også innovasjon og omstilling i samfunnet vårt. Den avveiningen mener jeg regjeringens forslag til lov har gjort på en fornuftig måte. Samtidig som loven viderefører flere av reglene fra den midlertidige loven, gjør den også til dels en del større endringer som vil gi virksomheter større fleksibilitet i sine rekonstruksjonsplaner, og vil gjøre loven bedre egnet til å ivareta både små, mellomstore og store bedrifter. Det sier seg selv at det er vanskelig for små og store bedrifter å ha den samme prosedyren. Noen eksempler på viktige endringer som vil gi en slik fleksibilitet, er at kreditorer med pantesikkerhet nå kan omfattes av en rekonstruksjonsplan. Et annet eksempel er at vi nå innfører regler om klassevis avstemming, som gjør det mulig å få til en rekonstruksjon også der ikke alle klasser har stemt for den. Et tredje eksempel er at det gir større mulighet for å sikre finansiering av forhandlingene. Det er bra, for det er bra at det som egentlig er levedyktige bedrifter, får leve videre. Jeg kommer tilbake til det løse forslaget og hvor vi er uenige med flertallet i innstillingen i neste innlegg.