Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 8. jun 2026

Mahmoud Farahmand
Mahmoud Farahmand
Høyre·Telemark

SakInnstilling fra justiskomiteen om Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten) (Innst. 353 L (2025–2026), jf. Prop. 76 L (2025–2026))

Innlegget

Mahmoud Farahmand (H) [16:57:18] (ordfører for saken): Denne saken er så spennende at jeg var i ferd med å komme opp hit før jeg var blitt kalt opp. Et sterkt klareringsinstitutt er fundamentet for nasjonal sikkerhet og rikets sikkerhet. Uten en effektiv og pålitelig klareringsordning kan vi ikke sikre at de rette personene har tilgang til sensitive opplysninger og kritisk infrastruktur. Klarering er vår første forsvarslinje mot trusler som spionasje, sabotasje og uønsket innflytelse. Det er derfor denne proposisjonen er viktig. Jeg vil også si at det er bred enighet i komiteen. Alt som fremmes, fremmes felles av komiteen. Det har vært godt samarbeid og god dialog underveis. Dette med et felles klareringsdirektorat for å effektivisere og samordne klareringsvirksomheten er viktig. Det har vært etterspurt i en del år, og alle partiene støtter denne moderniseringen, fordi det er behov for den. Denne helhetlige organiseringen vil bidra til en uniform og klar tilnærming. Men det er viktig at dette skjer uten at det svekker rettssikkerheten, og at ressursene er tilpasset behovet i dette nyopprettede direktoratet. Det som også er viktig, og som det har vært felles enighet om i komiteen, er at denne nyetableringen vurderes etter at den har fungert en stund. Det er viktig for å få klarhet i om endringen har hatt den effekten vi har ønsket, eller ikke. Jeg vil gå over til å snakke på vegne av Høyre. Det var Høyre som i sin tid innførte en ny sikkerhetslov. Poenget med ny sikkerhetslov og med klarerings- og personsikkerhetsdelen var å åpne opp for at flere som trengte klarering, kunne få det. Det er flere lag i klareringsinstituttet og sikkerhetsloven. Det er bl.a. en helt klar klarering for å få tilgang til informasjon, men det er også adgangsklarering. Opplevelsen er nok at ikke hele bredden av disse to klareringsdelene brukes i like stort monn. Det vi også ser, er at det har vært en del tilfeller der individer ikke har fått den klareringsvurderingen de rettmessig skulle hatt, og har opplevd at det har vært en belastning for dem. Dette håper vi at den nye klareringsetaten som opprettes, kan løse opp i. Avslutningsvis er det helt klart at det framover vil være større behov for sikkerhetsklarering enn det har vært hittil, og vi er klare på at ressursene må være der for å kunne gjennomføre klarering på en best mulig måte, til fordel for nasjonen og individene som skal klareres.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat