OverStortinget

Rikard Spets (FrP) [13:17:44] (ordfører for saken): Vi skal nå behandle et representantforslag fra Senterpartiet om en stortingsbehandling av sentrale vilkår for klimapolitikken i skog- og arealbrukssektoren. Jeg ønsker å takke komiteen for det gode samarbeidet i forbindelse med saken. Det har vært gjennomført skriftlig høring, der det har kommet inn to høringssvar. Komiteens tilrådning fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, SV, Rødt, MDG og Venstre. Jeg overlater til de forskjellige partiene å redegjøre for sine standpunkter til representantforslaget. Norge har forpliktet seg til betydelige utslippskutt under Parisavtalen. Det er omfattende forpliktelser, som vil ha konsekvenser for norsk næringsliv, forbrukere, kommuner, arealbruk, skogbruk og lokalsamfunn over hele landet. Derfor er det også helt avgjørende at Stortinget vet hvilke forutsetninger som ligger til grunn når sånne mål skal vedtas. I denne saken handler det ikke om hvorvidt skog- og arealbrukssektoren er viktig. Det er den. Spørsmålet er: Hvordan skal addisjonelle utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren beregnes? Det er ikke et lite, teknisk spørsmål. Valg av beregningsmetode vil avgjøre hvilke tiltak som teller, hvordan effekter måles, hvilke referansebaner som skal legges til grunn, og hvilke insentiver som skapes. Det vil ha betydning for hvilke tiltak som prioriteres, og det vil ha betydning for kostnadene for samfunnet, for skogbruket, for arealforvaltningen og for andre viktige samfunnsmål. Regjeringen varslet tidligere at Stortinget skulle få behandle beregningsmetoden sammen med lovproposisjonen om klimamålet for 2035. Det skjedde ikke. Prop. 129 L for 2024–2025 ble lagt fram uten at metoden var avklart. Stortinget behandlet dermed klimamålet uten å kjenne sentrale forutsetninger. Når statsråden i sitt svarbrev viser til at Stortinget allerede har behandlet klimamålet uten å etterspørre denne avklaringen, mener vi det blir å snu saken på hodet. Det var regjeringen som varslet at metoden skulle komme. Det var regjeringen som ikke la den fram, og det er regjeringen som fortsatt ikke har ferdigstilt arbeidet. Manglende helhetlig behandling den gangen kan ikke brukes som et argument for at Stortinget heller ikke skal få behandle saken nå. Parisavtalen gir Norge et handlingsrom. Hvordan det handlingsrommet skal brukes, er et politisk spørsmål, og når valget av metode kan få store konsekvenser for politikk, økonomi og samfunnsutvikling, bør det også behandles politisk. Parisavtalen er en dynamisk avtale. Landenes bidrag skal fornyes over tid, og den metoden Norge nå legger til grunn, kan sette presedens også for kommende forpliktelser. Det dette forslaget ber om, er at Stortinget får muligheten til å behandle spørsmålet før Norge binder seg til en metode med store og langsiktige konsekvenser. Det burde være en selvfølge. Jeg tar opp forslaget Fremskrittspartiet er med på.