Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 8. jun 2026

SakInnstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm og Julie E. Stuestøl om rettigheter og trygghet for personer som selger sex (Innst. 428 S (2025–2026), jf. Dokument 8:204 S (2025–2026))
Innlegget
Sexkjøpsloven var en historisk og viktig seier, som ble kjempet fram av kvinnebevegelsen og fagbevegelsen etter mange år med kamp. Den flytter ansvaret og straffen for prostitusjon fra den prostituerte over til dem som kjøper, også kalt horekunder blant folk flest. Det er overgriperne som skal straffes, ikke ofrene for menneskehandel og utnyttelse. Flere titalls millioner mennesker i verden er fanget i prostitusjon. Det store flertallet er kvinner, og mange av dem er barn. Vi snakker om kvinner, menn og barn som utnyttes brutalt, opplever grov vold, nedverdigelse og voldtekt daglig. Det er bakmennene, hallikene, som tjener pengene. Det er altså i hovedsak menn som betaler andre menn for tilgang til kvinners kropper. Internasjonal forskning viser at 90 pst. av mennesker som selger sex og seksuelle tjenester, ikke ønsker det selv, og at like mange ønsker seg ut av prostitusjon. Det er dette enorme flertallet vi må gjøre det vi kan for å hjelpe ut av prostitusjon, ikke et marginalt mindretall som påstår at det er frivillig, eller at det er arbeid på lik linje med annet arbeid. Vold, utnyttelse og menneskehandel er ikke arbeid. Det er kriminalitet. Problemet med sexkjøpsloven er ikke loven i seg selv eller intensjonen med den, problemet er at den ikke håndheves nok. Problemet er at vi fremdeles, etter nesten 20 år, ikke har fått på plass mange nok hjelpetiltak for å støtte prostituerte ut av prostitusjon og menneskehandel. Det er skrikende behov for lavterskel hjelpetiltak, rettshjelp og helsehjelp. Det er fremdeles et problem at loven ikke håndheves godt nok, at politiet og påtalemyndigheten ikke har fått nok ressurser til å prioritere det høyere, og at det ikke finnes flere trygge exitprogrammer for prostituerte. Det er et problem at utenlandske kvinner risikerer deportasjon når de prøver å komme seg ut av halliker og menneskesmugleres klør. Alt dette er reelle problemer. Problemet er ikke loven, problemet er at den ikke blir håndhevet godt nok. Loven er like nødvendig i dag som den var da den ble vedtatt i 2008. Helt til slutt: Jeg vet ikke om det er så mange her som har snakket med overlevende etter prostitusjon, men de kan fortelle om hvordan de brytes ned når de først er fanget i prostitusjon, slik at de ikke skal kunne gjøre motstand. Det er brutalt, og det er den brutaliteten vi er nødt til å kjempe imot. Derfor synes jeg egentlig ikke først og fremst det er utredning som trengs, men heller håndhevelse av den loven vi har, og å arbeide mot menneskehandel.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat