Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 8. jun 2026

Sofie Marhaug
Sofie Marhaug
Rødt·Hordaland

SakInnstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

Innlegget

Rødt støtter utsettelsesforslaget – vi er også med på det – som SV redegjorde godt for. Diskusjonen om motorferdselloven har langt på vei blitt redusert til en konkurranse mellom partier i det politiske sentrum og partier på høyresiden som vil tillate mest mulig motorferdsel. Det har blitt et kappløp mot bunnen. Det finnes gode argumenter for å kjøre i utmark og vassdrag, men dette må reguleres. Det må balanseres opp mot hensynet til både natur, friluftsliv og samiske interesser. Både flertallet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, og det ene mindretallet, Høyre, Senterpartiet og KrF, synes ikke å være opptatt av noen balanse. I stedet er det bokstavelig talt tut og kjør. Grepet for å sikre et felles rammeverk for å ta vare på naturverdiene, ved å flytte reguleringen inn i plan- og bygningsloven, er vannet ut. Hva som nå er terskelen for å beskytte naturverdier, synes høyst uklart. Unntak utvides med den nye enigheten. Det er ikke bare de som får unntak som skal få ferdes i utmarken – også deres familiemedlemmer, løst tilknyttede frivillige og innleid arbeidskraft skal få ta seg fram. I Nord-Norge forstyrrer dette tamreinen. I Sør-Norge er det den utrydningstruede villreinen som blir skadelidende. Sametinget og samiske interesseorganisasjoner har heller ikke blitt hørt når denne loven har blitt behandlet. I stedet innføres det en særordning for gruveselskaper som Sametinget har ropt varsko om, både med det opprinnelige forslaget og med den framforhandlede enigheten mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. I motsetning til hvordan det er med andre aktører, er det ikke slik at kommunene kan gi gruveselskapene unntak. Nei, gruveselskap skal få unntak. Det er en fullstendig urimelig forskjellsbehandling. Rødt fremmer, sammen med andre partier, et forslag om å stanse denne forskjellsbehandlingen. Ap og Frp har samtidig vannet ut beskyttelsen av samiske interesser ved å legge til «annen tradisjonell kulturutøvelse» i lovens formålsparagraf. En annen plass i innstillingen skriver de at beltebilkjøring er å regne som tradisjonell kulturutøvelse. Det minner aller mest om en dårlig nachspielidé. Å tolke loven vil bli et minefelt. Det eneste vi vet sikkert, er at skranker for både naturen, friluftsliv og urfolks rettigheter er svekket. Dette er sterkt i konflikt med lovens opprinnelige formål, som nettopp handlet om å beskytte naturen. Siden loven kom i 1977, har motorferdselen bare økt. Svaret på denne utfordringen er altså, fra flertallet i denne salen, å øke trafikken enda mer. Rødt har vært villig til å forhandle om denne loven, også å åpne for tilpasninger for kommunene, men ikke til systematisk å undergrave natur, friluftsliv og samiske interesser. Med dette er vårt forslag tatt opp.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat