OverStortinget

Carbon Border Adjustment Mechanism, CBAM, er EUs system for å hindre såkalt karbonlekkasje, altså at klimagassutslipp bare flyttes fra ett område til et annet. Systemet går ut på at EU priser utslipp av klimagasser fra visse varer som kommer fra land utenfor EØS-området. Dette er det også gode argumenter for å gjøre, ikke minst i lys av EUs eget klimakvotesystem, som gir europeisk industri konkurranseulemper i møte med andre forurensende aktører. Prisingen er ment å skulle hindre at Europas utslippsintensive industri må flytte til land som ikke priser utslipp sånn som EU gjør. Vi vet at EUs klimakvotesystem allerede er utfordrende, med høye og til dels uforutsigbare kvotepriser for europeiske industribedrifter. Dette, sammen er usikkerhet knyttet til utfasing av vederlagsfrie kvoter og den generelle innstrammingen i kvotetaket, bidrar til betydelig usikkerhet for industrien i Europa og kan svekke konkurranseevnen på tross av gode intensjoner med CBAM. Derfor fremmer Rødt, sammen med Senterpartiet, et anmodningsforslag knyttet Prop. 60 LS, om at regjeringen snarest utarbeider en strategi for å sikre langsiktige og forutsigbare rammevilkår for norsk fastlandsindustri, som altså mister konkurransefortrinn i utfasing av vederlagsfrie kvoter under EUs klimakvotesystem. Som eneste parti kommer Rødt også til å stemme mot både lovproposisjonen og innlemmelsen av CBAM-forordningen i EØS-avtalen. Det handler egentlig aller mest om at vi synes at regjeringens framgangsmåte er kritikkverdig. Prosessen bærer preg av hastverk. Utfallet av Stortingets stillingtagen framstår som forskuttert, og det kommer til uttrykk i den overlappende behandlingen i både energi- og miljøkomiteen og EØS-komiteen gjennom en kombinert lov- og samtykkeproposisjon. Denne behandlingspraksisen, hvor lovgivningsprosess og EØS-prosess løper parallelt og til dels i motsatt rekkefølge, er ikke forenlig med sakens kompleksitet. Samtidig er det en pågående revidering av EU-lovverket med flere uavklarte spørsmål, og den forhastede behandlingsmetoden kan svekke Norges reelle handlingsrom. Lovforslaget som i dag ligger an til å bli vedtatt, gir dessuten norske myndigheter en bred forskriftshjemmel til å gjennomføre underliggende rettsakter vedtatt av EU-kommisjonen til å fastsette supplerende bestemmelser som anses som «nødvendige», uten at det er nærmere avklart hva som ligger i dette. Det reiser spørsmål om rekkevidden av den delegerte myndigheten og graden av parlamentarisk kontroll, og det er det som er så problematisk at vi ikke kan stemme for det.