OverStortinget

Jeg opplever at saksordføreren tok opp de forslagene som FrP er en del av. Ellers har jeg lyst å begynne med å referere til en nyhetsartikkel jeg leste for to-tre uker siden hvor sjefen for Ryanair, Michael O´Leary, var ute og tok et oppgjør med flyfylla. Han var klar i sitt budskap, at det var det for mye av – det jeg leser jeg jo av og til om – og at man måtte ha en restriksjon på hvor mye øl passasjerene kunne drikke før de gikk på flyet. Han kan jo mene det – jeg er dypt uenig – men begrunnelsen hans var mildt sagt spesiell, og den var at i dag er passasjerene mye mer aggressive, fordi de er påvirket av en hel del andre stoffer. Før falt folk i søvn, mente O´Leary. Jeg vet ikke hvor han har vitenskapen bak det fra, det er kanskje en anekdotehistorie, men det er likevel litt illustrerende for utviklingen og mentaliteten i samfunnet. Et annet eksempel hadde vi i denne salen her for noen måneder siden, da nasjonalforsamlingens flertall i dypeste alvor syntes det var helt ok at søkere til Politihøgskolen som er tatt med sterke stoffer, ikke skal svi for det i forhold til kandidater som har fulgt loven. Det er ikke bra. Så vil jeg komme med en form for stemmeforklaring. Det er noen av forslagene fra forslagsstillerne som vi ikke støtter, bl.a. de som omtaler begrepet øvre mengdegrenser. Det opplever vi er en ren anerkjennelse av rusreformen. La det ikke være noen tvil, mengdegrensen til FrP er og blir null, og det er grunnen til at vi ikke går inn i noen av de forslagene. Jeg synes det er litt underlig at forslagsstillerne sånn sett anerkjenner rusreformen. Vi går inn i forslag knyttet til ransaking av telefoner og narkotikahunder i skolen. Vi vet at bakmenn kynisk jobber via telefoner for å skaffe nye doplangere inn i skolen, og det er dypt alvorlig. Det er jo et digert nederlag at sånne forslag faktisk må fremmes i Stortinget – et digert nederlag. Men hvorfor kommer de? Jo, fordi flertallet bak rusreformen går bort fra konsekvenser. Flertallet bak rusreformen har senket garden istedenfor å kjempe den krigen som faktisk må føres mot narkotika. Jeg håper det er en stolthet over rusreformen som er i ferd med å gå i oppløsning, for den reformen har brakt oss ulykke og er virkelig ikke noe å være stolt av.