OverStortinget

Det er historie på historie om kvinner som ikke har fått hjelp, kvinner som er usikre og ensomme, kvinner som lever med store smerter, og som ikke blir trodd eller tatt på alvor. Vi må spørre oss: Er det akseptabelt? Hva er svaret vi har til disse kvinnene? Er det at det tross alt var verre før, eller at det tross alt er verre i andre land rundt oss? Det er faktisk heller ikke rett. Liggetiden var lenger før. Det var ikke alt som var verre før, snarere tvert imot har barselomsorgen blitt nedprioritert over år. Andre land har på plass flere av de tiltakene som blir fremmet i dette representantforslaget. Historiene er også så mange at det ikke bare er enkeltsaker, det er systemisk. En krevende barseltid får for noen fysiske og psykiske konsekvenser resten av livet. Barseltiden er en særlig sårbar periode som forutsetter tett og forutsigbar oppfølging. Overgangen i dag er utrolig stor fra et svangerskap der du har tett oppfølging, gjerne månedlig eller oftere enn det også, til nærmest ingenting når du kommer hjem fra sykehuset. På barselavdelingene ansettes sykepleiere i jordmorstillinger, og når kvinner og barn skrives ut, er kommunetilbudet viktigere enn noen gang, men også der kuttes det. Stortinget har vedtatt at alle skal få hjemmebesøk i tråd med retningslinjene, men regjeringen følger ikke opp, og i kommunene kuttes det. Barseltiden kan være den beste, den mest fantastiske, den mest nære tiden, og for mange er den nettopp det. Mange får virkelig god hjelp og god oppfølging og støtte, og sånn bør det være for alle. Jeg er glad for at vi i dag får flere gjennomslag som vil bedre fødsels- og barselomsorgen, men det er likevel behov for å styrke barselomsorgen ytterligere. Det handler om likestilling, det handler om å ta kvinner på alvor, det handler om å ta den sårbare tiden som barseltiden er, på alvor. Med det tar jeg opp forslagene nr. 2, 9 og 10.