OverStortinget

I Norge har vi en lang tradisjon for å snakke åpent og ærlig om prioriteringer i den norske helsetjenesten. Det skal vi være stolte av. Alternativkostnaden er en sentral parameter for å bidra til rettferdig prioritering. Jeg er glad for komiteens tilråding i denne saken. Vedtaket sikrer at vi får utarbeidet et evidensbasert, robust og anvendbart estimat for alternativkostnaden i helse- og omsorgstjenesten basert på norske data. Vedtaket sikrer at det gis tilstrekkelig med tid til å utvikle en metode for jevnlig å kunne oppdatere estimatet på alternativkostnaden, inkludert forslag til frekvens på justering. Det vil være en nyvinning i Norge. Et slikt system har vi aldri hatt tidligere, og nå legger vi altså grunnlaget for å få det på plass. Det synes jeg er positivt. Som Stortinget er også jeg utålmodig etter å få anslaget og metoden for justering. Direktoratet for medisinske produkter er allerede i gang med anskaffelsesprosessen for dette oppdraget. Stortingets innstilling – selv om det foreløpig ikke er fattet vedtak – ligger til grunn for denne utlysningen. Vi håper leverandør vil være på plass i august. Vi har framskyndet arbeidet, slik at det skal leveres en delrapport høsten 2027 og en endelig rapport høsten 2028, i tråd med det Stortinget ønsker. Tilnærmingen er nødvendig fordi hurtigutredningen fra Direktoratet for medisinske produkter og Helsedirektoratet – som altså var en klar oppfølging av et tidligere vedtak i Stortinget, som regjeringen selvfølgelig har fulgt opp – viste at det er mangler i dataene for å kunne justere terskelverdien, samt at det er noe usikkerhet med hensyn til nivået på dagens alternativkostnad. Denne utredningen ble sendt på høring, og det har også vært en ekstern referansegruppe som støttet vurderingene i hurtigutredningen. Alternativkostnaden, den totale budsjettrammen og prinsippene for prioritering er faktorer som henger tett sammen. Stortinget har ikke tidligere tatt stilling til forholdet mellom dem. Jeg mener terskelverdier ikke kan heves uten at vi har gjort en nærmere vurdering av dette. For eksempel vil en justering for prisvekst alene kunne innebære en risiko for at vi må betale mer for de samme legemidlene vi har i dag, med samme helsegevinst, samtidig som midler til andre helsetjenester vil reduseres. Samlet sett mener jeg det innebærer større risiko å skulle justere terskelverdiene basert på et usikkert og manglende grunnlag, enn å sørge for at vi får en grundig vurdering av dette basert på norske data, slik at Stortinget har et ordentlig vurderingsgrunnlag når en fatter beslutning.