OverStortinget

Med all respekt for Stortinget: Det framsettes en del påstander her som er faktuelt feil. For det første: Det er ingenting som tyder på at det er dårligere tilgang til nye metoder i Norge enn i andre land. Sju av ti nye metoder tas i bruk i Norge. Vi bruker over 30 mrd. kr på legemidler i året. Hvis man regner på disse bevilgningene og sammenligner det befolkningstall, viser det at vi bruker mer penger på legemidler enn f.eks. Danmark. Når det gjelder kreft, som har noen av de dyreste legemidlene, ligger vi foran land som Sverige, Nederland og Storbritannia. Ja, vi ligger faktisk på tiende plass av alle land som er undersøkt, når det gjelder hvor mange av disse metodene som tas i bruk. Det høres ut som om alternativkostnaden sier noe om hva hvert enkelt legemiddel koster, men alternativkostnaden er ett av flere virkemidler for å prioritere nye metoder. Det er riktig at den har et tall, men erfaringen er jo at det godkjennes nye metoder som ligger langt over nivået på alternativkostnaden. Vi har eksempler på dyre legemidler innen genterapi, som kan koste titalls millioner kroner, som norske pasienter får tilgang til, men som pasienter i andre europeiske land ikke får tilgang til. Så påstanden fra Fremskrittspartiet, fremmet her i salen, om at Norge nærmest er å regne som et utviklingsland når det gjelder nye metoder, er rett og slett feil, og det er veldig lett å motbevise det. Kan vi ikke nå holde oss til en faktabasert diskusjon og prøve å ha en samtale om hva som eventuelt kan bli bedre. Det vi vet, er at hvis vi nå skulle hevet alternativkostnaden, basert på de faglige vurderingene vi har gjort, ville vi kunne risikere å bruke over 1 mrd. kr mer på akkurat de samme legemidlene som vi allerede kjøper. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan det skulle være en god prioritering i den offentlige helsetjenesten å betale internasjonal legemiddelindustri 1 mrd. kr for det vi allerede kjøper. Da vil jeg spørre Fremskrittspartiet: Hvor skal den milliarden tas fra, og hvordan skal vi sikre at flere pasienter får tilgang til nye metoder, hvis det er holdningen en har til offentlig pengebruk?