OverStortinget

Vi er alle enige om at foreldre er i en sårbar situasjon hvis de i svangerskapet får vite at fosteret har en funksjonsvariasjon. Jeg støtter absolutt helse- og omsorgskomiteens vektlegging av balansert, faglig informasjon. Jeg tror også vi kan være enige alle sammen om at informasjonen skal hjelpe familien til en god forståelse av situasjonen, og at veiledningen ikke må gis på en måte som kan oppfattes som et press i retning av å avslutte eller fullføre svangerskapet. Det må være opp til familien selv å vurdere. Da kontaktfamilieordningen ble etablert var det også ulike synspunkter på om det er etisk riktig og forsvarlig å gi foreldre til barn med funksjonsvariasjon ansvar for å formidle informasjon til familier som vurderer om de vil avslutte eller fullføre svangerskapet. Jeg mener likepersonsarbeid i de fleste sammenhenger er verdifullt fordi det å snakke med noen som har opplevd det samme, kan gi en forståelse og anerkjennelse som helsepersonell ikke alltid kan tilby. Men jeg mener det er etiske utfordringer med at en likeperson som selv har et barn med funksjonsvariasjon, skal informere mennesker som står i en krevende valgsituasjon om å avslutte et svangerskap. Selv om likepersonene har de aller beste intensjoner, er jeg redd for at samtalene også for likepersonene kan bli opplevd som vanskelige i ettertid. Familier har ulike ressurser, de har ulike verdier og ulike livssyn, og barna med en diagnose, f.eks. Downs, er mer eller mindre rammet av sykdommen. Jeg mener derfor at flertallets forslag i dag innebærer samme etiske risiko som tidligere forslag om kontaktfamilieordning. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO, ønsket ikke kontaktfamilieordningen på grunn av etiske forhold knyttet både til kontaktfamiliene og til foreldrene som venter barn med redusert funksjonsevne. FFO sa i brev til departementet at de opplevde det som vanskelig å be familier med egne funksjonshemmede barn om å gi informasjon, som de mente lett oppfattes som råd eller veiledning, til familier som står i en valgsituasjon om de skal søke om abort eller ikke, fordi de vet at fosteret har en sykdom. Jeg mener, i likhet med FFO, at flertallet undervurderer kompleksiteten i dette forslaget, og at fagpersoner i sykehus og kommuner fortsatt har gode faglige forutsetninger for å gi trygg informasjon, støtte og forutsigbarhet. Jeg har tillit til at de forvalter kunnskapen til beste for familiene som er usikre på konsekvensene for familielivet framover. Jeg merker meg selvfølgelig komiteens tilrådning om å etablere en offentlig tilskuddsordning, og jeg vil på vanlig måte komme tilbake til Stortinget med forslag om faglige og økonomiske rammer, slik at dette kan gjennomføres på best mulig måte.