OverStortinget

Norge er, og skal fortsatt være, et trygt land å føde i. De fleste er i dag godt fornøyd med fødselsomsorgen, og det er bra, men det er også tydelige forbedringsområder, og aller sterkest kommer det til uttrykk i barselomsorgen. Fremskrittspartiet vil sikre at familier opplever gode fødetilbud og barseltilbud, uansett hvor de bor i landet. For å få til det mener Fremskrittspartiet at det ikke er behov for flere handlingsplaner, det er behov for handling. Vi trenger flere jordmødre, vi trenger flere barnepleiere, vi trenger flere barselsykepleiere. Vi trenger å styrke laget både på sykehuset og i kommunehelsetjenesten. Det kan løses med flere studieplasser, det kan løses med å styrke kompetansen om barsel og fødsel, og det kan løses med penger til bemanning. Jordmødre og andre yrkesgrupper trenger flere kollegaer, og det koster penger. I dag havner mange av de ansatte på fødeavdelingene og i barselomsorgen i et krysspress som er vanskelig å stå i over tid, som gjør at enkelte slutter. Da er det et klokt hode og et sett kompetente hender som forsvinner, og en kollega som savnes. Når det skjer mange nok ganger, gjør det bemanningssituasjonen svært krevende. Da kan ikke fødeavdelingene fortsette å være underfinansiert, og det er på tide å endre hvordan fødeavdelingene i dag finansieres. Jeg er glad for at Stortinget i dag uttrykker et ønske om bedre oppfølging av fødselsdepresjon, en påminnelse om seksukerskontrollen og hvor viktig den er, og et tilbud om fysioterapi. Kroppen er ulik, men for mange er kroppen et før og etter fødsel. Vi trenger flere barselsykepleiere. Det er startet en utdanning for det, og det er bra, for det tror vi det trengs flere av. Færre og færre kvinner møter jordmor på barsel. Det er ansatt mange sykepleiere på barsel, og mange av dem har et stort engasjement for faget. Mange søker seg også videre til å bli jordmødre. Det mener Fremskrittspartiet er bra, men det fører også til turnover, og vi tror at det trengs flere barselsykepleiere. Fremskrittspartiet støtter forslagsstillerne i at det er en viktig målsetting at alle kvinner opplever én-til-én-oppfølging under aktiv fase av fødselen. De som har født selv, kan nok fortelle om hvor viktig det er, både for den enkelte og for tryggheten til mor, barn og far, og at forløpet under fødsel er mer kontrollert da, og opplevelsen etterpå bedre. Men å gjøre det til en rettighet er ikke å anerkjenne virkeligheten slik den er. Vi er enige om at det mangler jordmødre, og det vil Fremskrittspartiet gjøre noe med, men nærmest uavhengig av hvor mange jordmødre vi ansetter på føden, vil det kunne oppstå samtidskonflikter. En stille vakt kan brått bli veldig travel. Vi klarer ikke å kontrollere når alle fødsler skjer.