OverStortinget

Representanten Bergheim sier at barnevaksinasjonsprogrammet eksisterer takket være Arbeiderpartiet. Ære være henne for å prøve å ta æren, men meg bekjent tror jeg ingen av partiene i denne salen noen gang har vært mot barnevaksinasjonsprogrammet. Arbeiderpartiet styrte i mange av de årene – det var vel i 1952 at barnevaksinasjonsprogrammet så sin fødsel, men det har vel røtter tilbake til 1 800-tallet, så vidt jeg vet. Men at de har bidratt til det, det skal vi alle være glade for. Men jeg tror det var flere kokker som fikk til det. Jeg støtter veldig det representanten Toppe sier, at vi skal være takknemlige og glade for at vi har det i dag. Da skal vel ingen kunne tvile på Arbeiderpartiets fokus og deres tro på vaksinearbeid? Vel, jeg begynner å tvile litt i dag, også i denne debatten. Det er klart at mange av oss her er samstemte om retningen, men det er tempo, takt og måten vi skal gjøre det på, som det er uenighet om. Hvis vi mener alvor med at vi ønsker å forebygge mer, istedenfor å reparere, er vaksinasjon et ypperlig sted å starte. Så må jeg kommentere at statsråden nevnte mitt ønske om en vaksine mot norovirus. Det var i hvert fall et forsøk på å ha litt glimt i øyet. Er det én ting jeg tror koster dette samfunnet litt penger, i form av sykefravær, oppfølging og alt det bringer med seg av fravær i barnehage, skole og også for foreldrene – og frustrasjon hos en trebarnsmor – er det noroviruset. Er det noe jeg har googlet, er det dette. Jeg vet at det har vært noen forsøk på det, men man har ikke lyktes ennå. Når den dagen kommer, håper jeg vi får debatt om det i Stortinget – forresten, kanskje vi ikke skal ha en debatt i Stortinget om det, og at det heller skal bli automatisk implementert. Stortinget ber i dag om en retning – spesielt i neste sak – og finansieringen må regjeringen ta ansvar for. Fremskrittspartiet har prioritert dette i mange av våre budsjetter. Vi peker ut en retning i våre alternative statsbudsjetter, og det burde ikke være noen tvil om hva vi ønsker av vaksiner.