OverStortinget

Jeg drev en lang valgkamp sammen med både representanten Stokkebø og representanten Sivertsen, og hvis det var én ting de to representantene kanskje sa på inn- og utpust gjennom hele den valgkampen, var det at man måtte sikre forutsigbarhet for næringslivet. Etter bare et kort år på Stortinget til nå, for min del, håper jeg inderlig at de to representantene ikke bruker de ordene igjen, etter både omkamp om Melkøya og Høyres snuoperasjon om havvind nå. Hvis det er én ting næringslivet ber oss politikere om – om og om igjen – er det å sikre forutsigbarhet. Når en bedrift skal investere milliarder av kroner, ansette folk og bygge opp ny kompetanse, skjer ikke det bare fra ett statsbudsjett til et annet. De planlegger for tiår fram i tid. Da må de kunne stole på at politikken ikke snur hver gang vinden skifter. Derfor er Høyres kursendring rett og slett tragisk. I 2018 sa et enstemmig storting ja til å legge til rette for havvindprosjekter. Det var til og med Rogaland Høyres egen olje- og energiminister, Tina Bru, som åpnet for satsingen på nettopp Utsira Nord. Budskapet var ganske klart: Dette skulle Norge satse på. Som en konsekvens av det lyttet selvfølgelig bedriftene til politikerne. De stolte på signalene fra Stortinget og skiftende regjeringer. Og hvem er det som kommer til å sitte igjen med regningen når Høyre nå vingler? Det er leverandørindustrien langs hele kysten. Det er bedrifter som bruker tid og penger på å forberede seg på store havvindprosjekter. Det er tusenvis av ansatte som er helt avhengig av at det faktisk kommer prosjekter å levere til, f.eks. til Rosenberg verft. Dette er ikke ansvarlig industripolitikk. Dette handler egentlig om mer enn havvind. Det handler også om tilliten mellom politikken og næringslivet. Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at Høyres egne ordførere i Rogaland og langs hele Vestlandskysten har advart mot den kursen partiet nå velger. Likevel virker det som om Asker og Bærum Høyre har hjemme alene-fest i denne saken, og at ingen lytter til Vestlandet. Det siste norsk industri trenger akkurat nå, er hopp-og-sprett-politikk, og det siste Rogaland trenger nå, er at arbeidsplasser settes i spill fordi politikere ikke evner å stå ved de signalene de har sendt.