OverStortinget

Til det siste: Hvis regjeringen mangler finansiering, har den vel nå 35 milliarder til disposisjon som den kan bruke på bl.a. å finansiere dette vaksinasjonsprogrammet, så da er problemet løst – siden det var så problematisk at vi har vedtatt det vi har, tidligere. Jeg synes det er merkelig å høre representanten fra Arbeiderpartiet. Her er det altså så tydelig hva et enstemmig storting – uavhengig av hvilket forslag man stemmer for i dag – vil ha på plass. Da ville det vært helt utrolig oppsiktsvekkende om Stortinget ikke ville finansiere det, som jeg sa i mitt forrige innlegg. Det er ikke til å tro at man kan insinuere at man ikke kan ha tillit til Stortinget i en sånn sak, når det er så ettertrykkelig uttalt. For å ta det andre som representanten tar opp, Fremskrittspartiets alternative budsjett: Vi foreslo i vårt alternative budsjett for inneværende år at regjeringen måtte legge dette fram i revidert. Det valgte regjeringen ikke å gjøre. Vi fikk for øvrig ikke flertall for det i behandlingen av statsbudsjettet. Siden ikke regjeringen selv har gjort det, måtte vi skjære gjennom nå i Stortinget og si at dette skal på plass. Nå må regjeringen hoste opp pengene. Så er det opp til regjeringen, som legger fram statsbudsjettet, eventuelt nysalderingen, for Stortinget, å vise hvordan man vil gjøre det. Hvis Stortinget er uenig i denne inndekningen, får vi gjøre en annen inndekning, en omprioritering. Så lurer jeg på hva som er den prinsipielle forskjellen mellom dette og det at Stortinget rett før påske valgte å sette ned avgiftene på bensin og diesel, mens den økonomiske konsekvensen av det først ble innarbeidet nå, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det var ikke sånn at man da sa: Nei, vi må vente til den økonomiske konsekvensen blir innarbeidet, før vi kan sette ned avgiften. Avgiften ble satt ned umiddelbart på den datoen som Stortinget forutsatte. Så vil jeg gjerne høre representanten Vasvik fra Arbeiderpartiet forklare for Stortinget hva forskjellen mellom de to sakene er. Ja, han kan gjerne komme opp og belære oss om forskjellen mellom de to sakene, for jeg klarer ikke å se hva som er forskjellen. Her er det helt tydelig hva Stortinget ønsker. Nå er det opp til regjeringen å levere på det. Det er nok prat, nå er det tid for handling. Det er bare å innarbeide dette og sette i gang, for det er ingen tvil om hva Stortinget mener, og hva Stortinget vil. Dette er ikke bare en ambisjon, dette en klar marsjordre, og nå må regjeringen levere.