OverStortinget

Er det en sak vi har ventet lenge på, så er det denne saken. Da Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for å prioritere kraft til forsvars- og sikkerhetsformål i Stortinget for mer enn ett år siden, trodde vi at arbeiderpartiregjeringen forsto alvoret. Vi lever i en urolig verden hvor vårt naboland i øst driver en angrepskrig mot Ukraina. Det burde fått varsellampene til å lyse i Energidepartementet tidligere. Det gjorde det ikke. Stortinget, med Fremskrittspartiet i spissen, måtte sikre at forsvars- og sikkerhetsformål endelig kunne få prioritert kraft. Det holder ikke at datasenter på datasenter, grønn ammoniakk, hydrogen- og batterifabrikker får lov til å stå foran i køen. Trenger Forsvaret kraft, må de faktisk få det. Trenger norsk forsvarsindustri kraft, må de faktisk få det. Lovendringen kommer bedre sent enn aldri. Så vil jeg mene at det er en skandale at Forsvarets ubåtstasjon i Ramsund ikke fikk tildelt kraft, men tvert imot fikk avslag. Det var oppsiktsvekkende at Nammo, som hadde, og har, store behov for mer strøm til å øke våpenproduksjonen, ikke har fått den kraften de trenger. Det kan faktisk ikke være slik i Norge at kattevideoer skal være viktigere enn ammunisjon til Ukraina og til vårt eget forsvar. I sist uke var jeg i Kyiv og fikk se de enorme ødeleggelsene som regimet i Moskva har påført sivil infrastruktur, fra kraftverk og kraftstasjoner til bygninger der det bor eller jobber mennesker. En ting er å øke egen beredskap og styrke eget forsvar. Det er ekstremt viktig, men når ukrainerne som står i en frihetskrig på vegne av hele Europa trenger mer våpen, ammunisjon og raketter fra oss, er det en tragedie at vi ikke klarer å stille opp fortere. Hvorfor statsråden har brukt mer enn ett år på å følge opp Stortingets vedtak, skjønner jeg ikke. Det burde vært en åpenbar prioritering. Etter Fremskrittspartiets syn er dette symptomatisk for dagens regjering. Kraft- og nettsaker mangler framdrift. Utbygging av kraft og nett går sent. Oppfølging av kraftsituasjonen for samfunnskritiske formål er utilstrekkelig. Riksrevisjonen har rettet kritikk mot manglende nettkapasitet og utilstrekkelig tilrettelegging for økt kraft- og nettutbygging. Det understreker behovet en har for en tydelig hjemmel for å kunne prioritere kraft til forsvars- og sikkerhetsformål, særlig i områder med lange køer og begrenset tilgang på kraft. Når en har som mål, som regjeringen, som elektrifiserer alt som elektrifiseres kan, i klimaets navn, sløser en ikke bare med penger, men en sløser også med store mengder kraft. Det går ut over noe, og det har allerede gått ut over Forsvaret og forsvarsindustrien. Det må det bli en slutt på.