OverStortinget

Når jeg hører representanten Tonje Brenna snakke om verftsindustrien, står ikke krokodilletårene hennes til troende. Hennes parti har i mange omganger vært garantisten for å skape usikkerhet og ustabile rammevilkår for Norges viktigste næring, olje- og gassnæringen. Arbeiderpartiet har et regjeringsprosjekt som omtrent er på en trampoline og spretter i alle retninger. La meg minne om at en av de viktigste budsjettpartnere til Arbeiderpartiet, Rødt, faktisk stemmer for å stoppe subsidier. En må ta inn over seg at en ikke har kontroll på sitt eget regjeringsprosjekt. Hvis SV og representanten Haltbrekken, og også MDG, skal løse klimakrisen med havvind, som regjeringens eget ekspertutvalg sier rett ut ikke er et effektivt klimatiltak, er det totalt uansvarlig og viser at SV har kapitulert totalt som klimaparti, men ikke minst som et kunnskapsparti. At MDG nå later som en bryr seg om verftsjobber, er samtidig oppsiktsvekkende, all den tid en vil oljenæringen til livs. Dersom en ønsker å legge ned olje- og gassnæringen, kan en ikke være spesielt bekymret for verftsnæringen. Når Venstre sammenligner havvind med oljen, tror jeg ikke de har tatt inn over seg hva oljen faktisk er, og hva den næringen faktisk er. Hvis omstillingen til Venstre er at havvind skal være ulønnsomt og leve av subsidier, håper jeg ikke Venstre får innflytelse igjen. Ekspertutvalget til regjeringen har sagt at havvind ikke blir samfunnsøkonomisk lønnsomt. Spørsmålet er hvor mye tid og hvor mange milliarder i subsidier vi skal fortsette å bruke på den typen prosjekter, når vi vet at vi har sykehus – som det hjemme i Stavanger – som ikke engang har råd til å bygge ferdig, når vi har underdekning på politi, når vi har skoler som blir nedlagt. Det er ikke god politikk. Dersom en faktisk ønsker en god næringspolitikk, kan en starte med å sette ned skatter og avgifter, sånn at det er mulighet for verdiskaping, og at ikke enda mer norsk kapital forsvinner til utlandet. Staten har en dårlig «track record» når det gjelder å velge vinnere. At Arbeiderpartiet ikke klarer å hente lærdom av Morrow Batteries-skandalen, er intet annet enn totalt oppsiktsvekkende. At en fortsetter i det tempoet som en ønsker, er uansvarlig. Hvis det er sånn at en kvalitetssikring og en rapport om flytende havvind og subsidier ikke er noe en tåler, og det faller fra hverandre, er det grunn til å stille spørsmål ved om det har livets rett i utgangspunktet. Det vil jeg ikke mene det har, når det uansett ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Her er det grunn til å gå i seg selv og sørge for heller å satse på lønnsomme næringer.