Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 9. jun 2026

Margret Hagerup
Margret Hagerup
Høyre·Rogaland

SakInnstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

Innlegget

Målet for Høyres helsepolitikk er å skape pasientens helsetjeneste, der systemet bygges rundt pasientens behov. Det handler om en helsetjeneste med forutsigbare rammevilkår, hvor det er fag som leder retning. Sterke lokalsykehus, gode helsetjenester nær folk og en helsetjeneste som er rustet for framtiden, er avgjørende for å lykkes med en bærekraftig helsetjeneste. Uenigheten handler vel ofte om hvordan vi kommer dit. For Høyre er det avgjørende at utviklingen av sykehusene bygger på faglige vurderinger, pasientsikkerhet og kvalitet. Derfor mener vi det er klokt å avvente arbeidet til helsereformutvalget. Fordi utfordringene i helsevesenet henger sammen, trenger vi helhetlige vurderinger av organisering og oppgavedeling, personell og ressursbruk før vi trekker de store konklusjonene. Derfor er denne innstillingen ganske interessant, for på tvers av flere partier blir det argumentert for at Stortinget ikke bør foregripe helsereformutvalgets arbeid. Arbeiderpartiet viser til utvalget, Miljøpartiet De Grønne viser til utvalget, og LOs høringsinnspill trekker fram som begrunnelse at vi må avvente helhetlige vurderinger før vi fatter nye vedtak. Det er i utgangspunktet et syn som Høyre deler, men så skjer det noe merkelig. Samtidig som disse partiene argumenterer for at vi må vente på utvalgets konklusjoner, fremmer de egne forslag om hva konklusjonene bør være. Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne ber regjeringen utrede en ny kategori sykehus. Arbeiderpartiet fremmer forslag om å tydeliggjøre hvilken rolle og funksjoner mindre sykehus skal ha i framtiden. Det fremmes forslag om konkrete føringer for funksjonsfordeling, organisering og utvikling av sykehustilbudet, og flere forslag griper langt inn i helseforetakenes styringsmandat. Da blir spørsmålet naturlig: Har regjeringen gitt opp helsereformutvalget før det har levert? Eller er helsereformutvalg i ferd med å bli et vandrende seminar, som alle viser til, samtidig som de politiske konklusjonene trekkes underveis? Hvis vi virkelig mener alvor med at utvalget skal gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag, må vi også være villige til å lytte til det før vi begynner å definere svarene. For Høyre er dette et prinsipielt spørsmål. Vi mener ikke at Stortinget skal detaljstyre hvilket miljø som skal ligge hvor, hvilke funksjonen hvert enkelt sykehus skal ha, eller hvordan den medisinske oppgavedelingen skal organiseres. Slike beslutninger må bygge på faglige vurderinger og ses i sammenheng med kvalitet, rekruttering, beredskap og pasientsikkerhet. Det betyr ikke at lokalsykehusenes rolle er uviktig. Tvert imot: De er avgjørende både for beredskap, nærhet til tjenester og tilliten til helsetjenesten i landet. Men nettopp derfor fortjener de jo mer enn symbolpolitikk og enkeltstående politiske markeringer i alle retninger. De fortjener beslutninger som bygger på kunnskap, helhetlige vurderinger og et langsiktig perspektiv. Det ryktes at helsereformutvalget er like om hjørnet. Enten mener vi at de skal få gjøre jobben sin, eller så mener vi det ikke. Høyre mener det. Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat