OverStortinget

Det var et stort feilgrep av Fremskrittspartiet å innlemme Norge i EUs energimarkedspakke, herunder tilsynsbyrået ACER. Dette skjedde på FrPs vakt med Terje Søviknes som energiminister. Denne drastiske endringen i norsk energipolitikk fikk støtte fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og MDG. Rødt var krystallklar den gangen. Vi var sterkt imot dette. For dette ble vi anklaget for både det ene og det andre, det kom blant annet urimelige anklager om konspirasjoner. Men faktum er at tredje energimarkedspakke har knyttet oss tettere juridisk og økonomisk til det europeiske strømmarkedet. Nye forordninger og direktiver melder seg, først med fjerde markedspakke, og nå med EUs nettpakke. Et av de ufravikelige kravene for tilslutningen i sin tid, at det å bygge utenlandskabler skal være en suveren norsk beslutning, er nå under press. En del av EUs nettpakke, den såkalte energiinfrastrukturforordningen (TEN-E-forordningen), gir tilsynsorganet ACER rett til å initiere bygging av utenlandskabler. Dermed flyttes makt fra systemoperatørene, de såkalte TSO-ene, Statnett i Norge, til EU og ACER. Det er en alvorlig myndighetsoverføring. EØS-regelverket fungerer også sånn at når vi først har sagt ja til direktiver og forordninger innenfor et område, vil nye direktiver og forordninger på det samme området automatisk gjøre seg gjeldende. Derfor er vi nå dypt innvevd i egentlig alt som kommer av energipolitikk fra EU, og det er demokratisk sett veldig problematisk. Det binder oss til en markedsretting som strider mot en stolt og sosialistisk tradisjon vi har i Norge, der kraften eies og styres i fellesskap. Riktignok har kraftbransjen også fått gjennomslag for liberalisering og sånn sett ødeleggelse av denne stolte tradisjonen, helt egenhendig. Men med EUs energipolitikk blir vi bastet og bundet til høyrepolitikk, også rettslig. Det begrenser det politiske handlingsrommet til Stortinget, og dette er som sagt dypt udemokratisk. Og gjennom EØS-avtalen har vi et overvåkningsorgan, ESA, som skal kontrollere og disiplinere folkevalgte i Norge til å følge EU snarere enn de andre interessene som vi er valgt til å representere på Stortinget. Vi trenger et oppgjør med denne tilknytningen. Nylig truet Sverige med å trekke seg fra hele energiunionen. Norge bør gjøre det samme. Alternativet er stadig mindre makt og myndighet over svært verdifulle naturressurser. Allerede har vi mistet mye kontroll gjennom å ta energipolitikken inn i EØS-avtalen, og derfor er Rødt med på Senterpartiets forslag. FrP har et vagere forslag som vi også kan støtte subsidiært.