OverStortinget

Fattige kommuner har ikke mindre verdifull natur enn rike kommuner, men når flertallet i denne salen nå kommer til å vedta en rekke forslag som gir økonomiske insentiver til å bygge ut mer vindkraft, er det fattige kommuner det går utover. Det er ikke sånn at det er mer følelser blant vindkraftmotstandere enn det er blant vindkrafttilhengere, men det er en veldig vanlig hersketeknikk, som jeg har blitt møtt med i veldig mange debatter om vindkraft. Det er både fornuft og følelser på begge sider, og det skulle bare mangle. Politikken har godt av begge deler. Vi står ikke bare i en klimakrise, vi har også en naturkrise. Den viktigste grunnen til det er arealendringer. De siste 10–15 årene – i den perioden det ble bygget masse vindkraft – har inngrepsfri natur i Norge blitt bygget ned med 55–60 pst. fra kraftutbygging. Dette er ikke bare teoretisk, det er en del av problemet med nedbygging av natur i Norge de siste årene. Norge har størst fornybarandel i Europa – sammen med Island, riktignok. Hvis ikke vi i den situasjonen er i stand til å beskytte naturen vår, enten det er mot inngrep i vernede vassdrag eller enda mer vindkraftutbygging, er det ikke mange land som er i stand til å stoppe naturtapet. Det eneste vedtakene her bidrar til, er økt press på kommunene for å bygge ut og bygge ned enda mer natur. Den utredningsplikten som foreslås, er i virkeligheten en privatisering av hele planprosessen, for det man sier, er at kommunene ikke kan si nei til planinitiativ. Kommunene kan altså ikke ta en selvstendig vurdering, men må gå videre med konsekvensutredning på tiltakshavers premisser. Det er sånn plan- og bygningsloven fungerer i dag. Det mener Rødt er dypt problematisk, også i et demokratisk perspektiv, der man flytter makt fra innbyggerne og gir den til utbyggere. Det kommer til å gå utover naturen. Det finnes eksempler på en del kommuner som har sagt nei til planinitiativ, f.eks. Overhalla kommune. Begrunnelsen for det var ikke en konsekvensutredning, men de visste at det var reindriftsinteresser som sto på spill, naturinteresser som sto på spill. Med den utredningsplikten MDG foreslår, vil en sånn kommune være tvunget til å utrede. Man kan vise til at man ønsker at NVE skal gripe inn tidligere, men da vil jeg bare understreke at NVE først kan gripe inn når forslag til utredningsprogram har kommet opp, i henhold til energiloven § 2-1. Det må man gjerne ønske seg, men i praksis vil en utredningsplikt tvinge kommuner til å utrede vindkraftplaner også i verdifull natur og i konflikt med urfolksrettigheter.