OverStortinget

Det blir snakket i denne salen som om de som sier nei til vindkraft, er helt kunnskapsløse, og at de ikke vet hva de holder på med. Det er feil. Når kommuner sier nei til vindkraft, og når de på et tidlig stadium sier nei til et planinitiativ, er det basert ikke bare på kunnskap, men også på interessemotsetninger, ikke minst på interessemotsetninger mellom naturverdier på den ene siden og utbyggerinteresser på den andre siden. For noen år siden, etter at det hadde vært massiv vindkraftutbygging i Norge, gjennomførte forskere i forskningsinstitusjonen NINA, på oppdrag fra WWF, en gjennomgang av vindkraftutbyggingene på land i Norge. Den viste at over 90 pst. av den utbyggingen var i konflikt med viktige verdier. Det er jo kunnskapsbasert. Likevel blir vindkraftmotstanderne anklaget for å være følelsesstyrt og ikke være interessert i kunnskap. Men sannheten er jo at her er det interessemotsetninger, uenighet, slik det ofte er i politikken. For naturen spiller det egentlig ikke noen stor rolle om en vei går til en hytte eller til et vindkraftanlegg. Begge deler er ødeleggende for naturen. Vindkraftutbyggingen, vindkraftindustrien, er jo mer enn bare de turbinene man ser. Det er veier som går på kryss og tvers, det er i virkeligheten store industrianlegg, som selvfølgelig går på bekostning av naturen. Og det er veldokumentert. Jeg nevnte også i sted at det er kraftutbygging som har stått for den største prosentandelen av nedbygging av inngrepsfri natur de siste 10–15 årene. Det er tall fra Miljødirektoratet. Man må gjerne riste på hodet av det, men det er sant. Og det er ikke kun vindkraft; det er også kraftledninger og vannkraftutbygging. Alt dette er en del av det som bygger ned norsk natur, inngrepsfri natur. Så er det slik, som jeg egentlig redegjorde for i spørsmålsstillingen min til statsråden, at det ikke er riktig å snakke om en vetorett. Det som er riktig å snakke om, er om man skal behandle noe etter plan- og bygningsloven eller ikke. I henhold til plan- og bygningsloven har altså kommuner mulighet til å si nei til et planinitiativ. Hvis de mister den muligheten, kan staten i teorien gå inn med statlig plan og overstyre, uten samtykke fra kommunen. Så hvis man fjerner muligheten til å si nei til planinitiativ, fjerner man – i alle fall i teorien – muligheten til å si nei på et senere stadium. Det er derfor den utredningsplikten vekker så stor motstand. Dette er ikke bare noe som Rødt har funnet på. Jeg forstår jo de som jobber med plan- og bygningsloven også, at dette er en ganske stor og dramatisk endring, og det ville krevd en lovendring, som jeg er veldig glad for at flertallet i denne salen ikke støtter.