OverStortinget

Som dere ser går jeg i svarte klær i dag. Det er fordi det i dag er begravelse for Høyre som et næringsvennlig parti – et parti som tidligere sto for forutsigbarhet, på lag med industrien. I dag er det over. Høyre har gjennom mange år vært et parti som har snakket varmt om stabile rammevilkår, langsiktighet og tillit mellom politikk og næringsliv. I dag er det vanskelig å kjenne igjen det partiet. Det mest alvorlige er at skaden allerede har skjedd. Selv om jeg har et ønske om at Høyre skal snu i dag, er signalet sendt. Investorer, bedrifter og arbeidsplasser langs kysten har fått beskjed om at store industriprosjekter kan bli gjenstand for politisk omkamp, selv etter at rammene er vedtatt og konkurransen er i gang. Det er nettopp derfor reaksjonene har vært så sterke. De siste ukene har vi sett et næringsliv som står mer samlet om havvind enn tidligere. Over 30 organisasjoner langs hele kysten har gått ut mot Høyres forslag. LO og NHO står samlet. Verftene står sammen, og leverandørindustrien står sammen. Budskapet deres er krystallklart: Næringslivet kan leve med tøffe krav, men det de ikke kan leve med, er at spillereglene endres midt i. Det er også interessant å se Fremskrittspartiets rolle i denne saken. Vi har sett dem gjøre snuoperasjoner selv. Det har de gjort før – i Melkøya-saken – og nå gjør de det igjen. Så sent som 6. mai avviste representanten Sivertsen at partiet ville støtte Høyres forslag, men i dag har de snudd. Spørsmålet er: Hva blir det neste? Hvilken næring blir den neste til å oppleve at rammevilkårene endres når investeringene nærmer seg? Hvilke bedrifter må nå legge inn tillegg for politisk risiko før de tør å satse i Norge? Det er det denne saken handler om. Høyre snakker om langsiktighet og forutsigbarhet, men i dag stemmer de for det stikk motsatte. Og når verftene, klubblederne, LO, NHO og næringslivet langs hele kysten ber dem om å snu, har jeg et sterkt ønske om at de en gang skal lytte.