OverStortinget

Det er en veldig spesiell sak Stortinget nå behandler. Det er veldig spesielt, og jeg har aldri opplevd noen gang tidligere at Stortinget forsøker å gjøre om på allerede fattede vedtak i Stortinget med de konsekvensene det kan få. Norsk energisektor er selvfølgelig avhengig av stabile og forutsigbare rammebetingelser. Politisk og regulatorisk usikkerhet, slik Høyres forslag innebærer, er helt uforståelig at blir fremmet av Høyre. Da vi våknet på morgenen i dag, hørte vi representanten Kristoffer Sivertsen på radioen. Han anså at når Fremskrittspartiet stemmer for dette, blir det det første skrittet i å stanse havvindstøtten. Det er alvorlig. Spesielt for Høyre. Representanten Stokkebø sier i dag at de ønsker en forsvarlig tilrettelegging for havvind. Det er det stikk motsatte som skjer, og det er helt identisk med Melkøya-saken. Det er ulike partier med ulike motiver som stemmer for det samme forslaget. Noen ønsker å stoppe havvindstøtten, og noen andre ønsker å kvalitetssikre, som de så fint sier det. Prosjektene på Utsira Nord er i full gang. Utviklerne er tildelt areal, og utredningsprogrammene har vært på høring. En forutsetning for utviklernes arbeid har hele tiden vært at prosjektene må være lønnsomme. Rammen på 35 mrd. kr er ikke tatt ut av luften. Den er et uttrykk for statens øvrige betalingsvillighet og ikke et kostnadsanslag, som noen prøver å framstille det som. Det er basert på et anmodningsvedtak i Stortinget. Før rammen ble endelig satt, gjennomførte departementet en offentlig høring av NVEs oppdaterte kostnadsanslag. Det ble redegjort for NVEs anslag og innspillene fra høringen i grunnlaget for Stortingets fullmakt da det ble gitt i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. Hva den endelige støtten blir, avgjøres gjennom støttekonkurransen. Det er to sterke konsortier som virkelig vet hva de holder på med, som konkurrerer om støtten. Det er ikke sånn at staten går inn og investerer. Staten har stilt til rådighet et støtteprogram, og det blir konkurranse om denne støtten. Hva som skal kvalitetssikres eksternt, er litt uforståelig. Det er ikke statens prosjektmodell som følges i dette tilfellet. Det er ikke staten som bærer risiko ved slutt. Jeg har hørt at det gjøres sammenligninger med Langskip, men da var staten plassert sånn at man var med på å bære risikoen som var til slutt, og sluttbeløpet. Dette er to vesentlig forskjellige saker, og det er helt uforståelig og helt ufattelig at Høyre bidrar til å skape denne uforutsigbarheten. De må bære konsekvensene av forslaget sitt på sine skuldre hvis det skulle gjøre at noen av dem som utvikler dette, endrer oppfatning av stabiliteten og forutsigbarheten i Norge.