OverStortinget

Regjeringens mål er veldig klart: Vi må sikre trygg tilgang på kraft for norske bedrifter og husholdninger. Siden vi tiltrådte har vi tatt flere grep for å sørge for mer kraft, økt energieffektivisering og økt kapasitet i strømnettet. Vi har også fått på plass den omtalte styringsmekanismen, som er en trappetrinnsmodell, for å unngå rasjonering og sikre energisikkerheten i landet. Jeg vil understreke at vi i Norge har full kontroll over kraftressursene våre. Det er også vi som høster fordelene av at vi har kraftoverskudd, effektoverskudd, ren produksjon og ikke minst en høy andel offentlig eierskap. Vi har i flere tiår har kraftutveksling med våre naboland, og dette er til gjensidig nytte og utnytter de ulike egenskapene i våre lands kraftsystemer. Dette styrker forsyningssikkerheten. Også i tiden framover må kraftutveksling med andre land være til nytte for Norge og bidra til å sikre forsyningssikkerheten vår. I Norge har vi lagt bak oss en tørr og uvanlig kald vinter som krevde mer strøm enn normalt. Både januar og februar i år var de kaldeste på 16 år. Dette har bidratt til økt forbruk og dermed høyere produksjon, men også større import. Per uke 21 har det vært nettoimport til Norge i 12 av 21 uker så langt i år. Dette er et eksempel på situasjoner hvor tilgang på importmuligheter også er viktig for det norske kraftsystemet. Siden 2021 har vi sett en helt spesiell situasjon i det europeiske energi- og kraftmarkedet. Det er en situasjon som gradvis og heldigvis har bedret seg, men nå ser vi igjen usikkerheter i energimarkedene som følge av krigen i Iran og usikkerheten om når Hormuzstredet vil åpne igjen. Samtidig har kraftsystemene i Europa gjennomgått store endringer. Nedlegging av regulerbar kraftproduksjon og økt utbygging av væravhengig produksjon har gjort det europeiske kraftsystemet mer sårbart for endringer i værforhold og for uforutsette hendelser som kan gi knapphet på kraft. Derfor har vi også tatt opp dette spørsmålet med EU og vært tydelige på at det er nødvendig at man får styrket grunnlastkapasitet i det europeiske kraftsystemet. Som en del av strømpakken regjeringen la fram i slutten av januar i fjor, slo vi også fast at Statnett ikke skal starte planlegging av flere nye undersjøiske utenlandsforbindelser fram mot 2029. Dette gir forutsigbarhet om regjeringens politikk, samtidig som vi må være åpne for at situasjonen i kraftsystemet i Norge og landene omkring oss kan se annerledes ut noen år fram i tid. Representantene foreslår at vi skal reforhandle avtalen med Storbritannia og Tyskland, og at vi skal stanse utredningen av Skagerrak-forbindelsene. Jeg mener at vi som ansvarlig handelspartner og alliert ikke er tjent med uten videre å be om reforhandling av enkelte inngåtte avtaler eller stanse pågående utredninger, samtidig som vi på andre deler av energiområdet argumenterer for stabilitet og forutsigbare rammer, noe som vil være svært uheldig hvis vi får motreaksjoner mot oss.