OverStortinget

Tilgang på mineraler er ganske vesentlig for videreutviklingen av samfunnet. Det mest kritiske nå er at vi lener oss veldig tungt på Kina, både når det gjelder tilgangen på mineraler, men også når det gjelder Kinas prosesseringskapasitet knyttet til bl.a. sjeldne jordarter og viktige innsatsfaktorer i forhold til det som ligger framfor oss. Med det som bakgrunn så la regjeringen til rette for at vi skulle gå i gang med havbunnsmineraler. Vi fikk på plass lovverket, rammeverket, og åpnet et område for det. Vi tror fremdeles at utvinning av havbunnsmineraler kan bli en ny og viktig havnæring for Norge, som kan gi verdiskaping og arbeidsplasser langs kysten. Men det er noen forutsetninger, og det er at vi må ha kunnskap på det tidspunktet hvor vi gir tillatelser til å utvinne, og det må skje innenfor bærekraftige rammer som er akseptable. Slik situasjonen er nå, med den økte geopolitiske spenningen som ligger der, og med handelsforstyrrelser, er det veldig viktig for Vesten å ta dette spørsmålet særdeles alvorlig. At vi får en mer diversifisert og pålitelig forsyning av kritiske mineraler, er viktig. Derfor mener jeg at et land som Norge, som har lang erfaring med en kunnskapsbasert og forsvarlig ressursforvaltning, og som har et ressurspotensial, bør utforske mulighetene. Det var grunnlaget. Så fikk vi vedtaket i Stortinget, basert på den budsjettenigheten som ligger der. Det står jeg bak, og jeg forholder meg til det, men jeg understreker at vi kommer til å legge til rette for at vi fortsatt har et grunnlag for å kunne gå i gang med havbunnsmineraler når tiden er moden for det. Det er viktig å ha rammeverket, lovverket, og at man fortsatt har kunnskapsinnhenting, ikke minst om miljørelaterte forhold, som jo er den sensitive delen av diskusjonene i dette spørsmålet.