OverStortinget

Både i denne saken og i forrige sak ble det etterlyst tempo. Nå ble det sagt at man sleper bena etter seg. Det burde vært gjort i går, ble det til og med sagt. Det ble åpenbart ikke sagt det for å syv måneder siden, for i FrPs alternative budsjett var det delvis finansiering av to vaksiner, og det var helvetesild og elveblest. Så RS-vaksinen var åpenbart ikke så viktig for syv måneder siden. De fleste som sitter i denne salen, har sittet i et kommunestyre. Der er det faktisk sånn – og det vet presidenten, som også har vært ordfører – at man må ha inndekning for de forslagene som fremmes. Det gjør politikken kanskje litt kjedeligere, men det gjør i hvert fall at det blir en mer ærlig diskusjon, som viser både konsekvenser og muligheter ved de forslagene vi legger fram. Den erfaringen mange av oss har fra kommunestyre, tror jeg kanskje med fordel kunne vært tatt med inn i denne salen. Ja, alle vaksiner kan og vil mest sannsynlig gi en lavere kostnad for sykehusene våre, men den lavere kostnaden vil jo ikke bli materialisert om alt skal være dimensjonert akkurat som i dag. Senere i dag er det et forslag om at en helseregion skal stå pip stille. Ingenting skal skje. Da sparer man jo ikke noen penger. Det er rart med det, men da blir det bare dobbelt opp. Jeg vil derfor gjenta: Tempoet avhenger av penger. De pengene er det ingen i denne sal som har lagt på bordet i dag. Jeg tror, hvis jeg skal være ærlig, at alle regjeringer de siste hundre årene har tenkt at noen saker burde vi gjort fortere. Jeg vil gjenta det statsråden sa: Her kom anbefalingen i november 2025. Et halvt år etter står et samlet storting og sier at dette vil vi ha på plass, men vi må ha pengene. Jeg tenker at det faktisk er ganske kjapt. Det er like vondt og vanskelig for de foreldrene som må stå i det, men det er engang sånn demokratiet fungerer. Representanten Nordtun sa at det var sendrektighet at vi faktisk må vente på bevilgningen for å iverksette ting. Det er ganske oppsiktsvekkende at det største partiet på meningsmålingene mener at regjeringen bare skal finne på ting etter beste evne, og så eventuelt se om de får gyldig vedtak i stortingssalen etterpå. Det kunne jo vært tilforlatelig – hvis man kunne stole på Stortinget. For fire saker siden gikk det største opposisjonspartiet tilbake på 35 mrd. kr. Hvordan i all verden skal regjeringen da etter eget forgodtbefinnende bare finne på ting og satse på at Stortinget står bak det de sier? Det er tre timer siden Stortinget beviste at det kan de ikke stole på.