OverStortinget

Truls Vasvik (A) [19:27:12] (ordfører for saken): Først takk til komiteen for et godt samarbeid i denne saken om justering av terskelverdien for legemidler. Det er en sak som i behandlingen utløste ikke mindre enn 24 skriftlige innspill i høringsrunden. En samlet komité understreker at prioritering i helse- og omsorgstjenesten reiser viktige spørsmål om ressursbruk, rettferdighet og pasienters tilgang til effektiv behandling, og at terskelverdi og alternativkostnad inngår i et større prioriteringssystem som må bygge på et faglig og metodisk grunnlag. Jeg forutsetter at de ulike partiene redegjør videre for sine syn. Spørsmål om terskelverdier er svært tekniske spørsmål. Samtidig handler det om liv og død for enkeltpasienter. Derfor tror jeg vi alle forstår godt det engasjementet disse sakene vekker. Like fullt er det vår oppgave som politikere å sikre at vi vet konsekvensene av de vedtakene vi fatter i denne sal, og at kunnskapsgrunnlaget vi har, er så godt som mulig. Det gjelder kanskje særlig innenfor det vi diskuterer nå, nettopp fordi en endring automatisk vil kunne føre til en opprioritering av enkelte pasientgrupper, mens andre pasientgrupper da vil komme dårligere ut. Det kan i utgangspunktet være riktig, men fordrer at vi vet hva vi gjør, og følgelig hvilken begrunnelse som gis til de pasientene som kommer dårligere ut, fordi noen andre skal prioriteres. Vi må også sikre oss at en endring med økt betalingsvillighet faktisk fører til flere og bedre legemidler, ikke bare at de legemidlene vi har i dag, isolert sett blir dyrere. Sagt med andre ord: Vi må vedta at en økt pengesekk gir økt pasientgevinst, ikke bare høyere priser. Flere av oss har vært i et utall debatter og møter om denne saken, både nå og tidligere. Budskapet tilbake til oss har vært tindrende klart: Den beregningsmodellen vi har i dag, basert på britiske tall, er ikke god nok. Derfor trenger vi et evidensbasert, robust og anvendbart estimat på alternativkostnaden basert på norske data. Jeg er glad for at det ligger an til et flertall for dette i denne saken nå. Videre er jeg tilfreds med at vi med dette vedtaket også viser en utålmodighet i dette arbeidet som jeg er helt sikker på at hele salen er enig i. For det haster å gjøre noe. Samtidig må et nytt system både være faglig forankret og ikke minst ha legitimitet i befolkningen. For, som jeg sa tidligere, dette er et spørsmål om rettferdighet, bærekraft og kunnskap og i ytterste konsekvens et spørsmål om liv eller død. Nettopp derfor er det avgjørende at befolkningen har tillit til og forstår de systemene vi i dette Stortinget beslutter.