OverStortinget

Gjennom mer enn 50 år har titusenvis av nordtrøndere tjent til livets opphold på Aker Verdal. De har opplevd opp- og nedturer, store investeringer, permitteringer og enorme omstillinger. Én av disse omstillingene har vært å tilpasse deler av produksjonen sin til havvindsegmentet. Siden 2020 har de levert flere understell til denne næringen. Den omstillingen ble påbegynt på grunn av at markedet endret seg, ja, men først og fremst på grunn av politiske ambisjoner og politiske vedtak. Sånne omstillinger koster, og ikke bare i form av penger; det koster også noe for de ansatte å lære seg nye produksjonslinjer, i tillegg til de store kronebeløpene som er gjort når det gjelder investeringer. På Aker Verdal har man investert i en ny helrobotisert produksjonslinje, i tillegg til at de snart er i mål med utvidelse av arealet sitt, bl.a. basert på lagringsbehov for havvindkonstruksjoner. Dette er ekte kostnader og ekte omstilling, med utgangspunkt i en tro på at i Norge så kan man stole på de politiske signalene som blir gitt. Dette er vanlige folk som står opp om morgenen, går på jobb, og som gjør sitt beste. Dette er industri som følger opp politiske vedtak, bygger ny kompetanse og tar i bruk ny teknologi. Det er disse folkene FrP og Høyre i dag dytter ut i usikkerhet. På Aker Verdal har man fremdeles tyske og engelske prosjekter å produsere for – de varer fram til 2029 – men skal Aker Verdal og annen leverandørindustri i Norge tørre å omstille seg på den måten vi politikere har bedt dem om å gjøre, er de nødt til å ha forutsigbarhet. De har ikke muligheten til å tilpasse seg et Høyre som sliter med å finne seg selv – et Høyre som annenhver dag vingler mellom å være et forutsigbart næringsparti og en dårlig kopi av FrP, som lar eksponeringsbehovet sitt overkjøre egne overbevisninger. Nå ser det altså ut som at resultatet av et Høyre uten selvtillit, et FrP som aldri har vært opptatt av å bygge norsk industri, og et Rødt som burde visst bedre, blir mindre forutsigbarhet, mindre omstilling og mindre trygghet for arbeidsfolket på Aker Verdal. De hadde fortjent bedre, Trøndelag hadde fortjent bedre, og hele Kyst-Norge hadde fortjent bedre. Neste gang jeg besøker gjengen på Aker Verdal, kommer i hvert fall jeg til å være veldig tydelig på hvor ansvaret for den utryggheten ligger.