OverStortinget

Norge trenger mer kraft, mye mer kraft. De fleste analyser viser at strømforbruket i Norge vil øke med over 50 pst. fram mot 2050. Det er ikke bare én løsning på denne utfordringen, det er flere. Vi må vurdere alle kilder til produksjon av mer og ny energi, herunder både kjernekraft og vindkraft på land. Selv om vindkraft kan ha flere negative sider ved seg, er det likevel den billigste og raskeste veien til mer kraftproduksjon. Det kommer klart fram i energikommisjonens rapport. Store deler av Norge har naturverdier som gjør at vi aldri skal bygge vindturbiner der. I noen områder, f.eks. i såkalte grå arealer, kan det likevel vurderes. Det sentrale er at natur, friluftsliv og lokalmiljø må veies opp mot samfunnsnytte, verdiskaping og kraftbehov. I min hjemkommune, Elverum, er denne debatten i full gang. Kommunen har mottatt planinitiativ på fem vindkraftprosjekter. Det vi er mest avhengig av lokalt, er kunnskap – kunnskap om naturverdier, inntekter og konsekvenser ved en mulig utbygging. Dette kunnskapsbehovet tror jeg er felles for hele Kommune-Norge. Forslaget om en bedre kartlegging av grå arealer som kan egne seg til vindkraft, er derfor et veldig godt forslag. En slik kartlegging vil gi kommuner og interessenter kunnskap og trygghet til å gå videre med riktige og gode prosjekter. Hvis det skal være realistisk å etablere vindkraftverk på land, må berørte kommuner, lokalmiljøer og innbyggere oppleve det som rettferdig og balansert. De må få noe igjen for den ulempen de tar på seg. Derfor er forslaget om å utrede en form for kompensasjon for naboer til vindkraftverk veldig bra. Nøkkelen til å etablere vindkraft på land er nok kunnskap, gode og respektfulle prosesser og balansert kompensasjon til kommuner og lokalmiljø. Får vi til dette, kan vindkraft på land bli en viktig del av løsningen for mer kraftproduksjon.