OverStortinget

I realiteten er det bare ett valg, og det er at vi må klare å forene flere hensyn på en gang. Vi må klare å ta vare på verdensarven, samtidig som vi klarer å være med og bidra til lokal stedsutvikling og lokal næringsutvikling. Det betyr ikke at det ikke er noen få tilfeller der vi er nødt til å si nei, og Vegaøyan er et eksempel på et område der man har sagt nei. Nå ligger det en sak til vurdering i Kommunal- og distriktsdepartementet knyttet til Raudbergvika i Fjord kommune. Det er også et område som potensielt vil kunne ha utslipp til fjordsystemet, og sånn sett er med på å påvirke verdensarvområdet. Det er altså en del av en pågående klagesak, en del av det man må vurdere i den videre utviklingen. Men at de to eksemplene skulle være nok til at representanten kan si at man altfor ofte har blankofullmakt til å stoppe utvikling, er et uttrykk jeg overhodet ikke klarer å kjenne meg igjen i.