OverStortinget

Først må jeg bare få understreke at mitt poeng, og det jeg sa i stad, var ikke at jeg ikke har fått med meg de føringene som kommer fra UNESCO. Jeg sa at vi praktiserer de føringene på samme måte som andre land, gjennom at vi sørger for å ha to tanker i hodet på en gang: både å gjennomføre de tiltakene som kreves for å bidra til å opprettholde verdensarvens kvaliteter, og samtidig sørge for å legge godt til rette for en bærekraftig utvikling av lokalsamfunn. Det betyr ikke at det aldri er sånn at verdensarvstatusen ikke legger noen føringer for hvordan den utviklingen kan skje. Det er eksempelvis sånn at akvakultur kan ha – ikke må ha, men kan ha – en påvirkning på verdensarven og de verdiene som Norge er forpliktet til å beskytte. Hvis vi da skal ha to tanker i hodet på en gang, må det også kunne innebære en diskusjon om i hvilke områder, f.eks. i en kommune, man kan drive med akvakulturvirksomhet, og i hvilke områder av en kommune man ikke kan drive med akvakulturvirksomhet. Så til representanten Sve: Det jeg helhjertet slutter meg til, er at vi må jobbe sammen for å sørge for at lokalsamfunnene kan leve godt med verdensarvstatusen. Jeg anerkjenner også at man ikke i alle tilfeller har vært like flink til å få til det i praksis, og at det absolutt er et område som vi kan jobbe enda bedre sammen om framover. Hvis det er tiltak man ønsker å være med og diskutere fra lokalmiljøets side, for å legge bedre til rette for at man kan ta vare på den verdensarven man er satt til å forvalte, tror jeg absolutt staten skal være med på det. Områder knyttet til ivaretakelse av kulturlandskap er områder vi kan bygge videre på, f.eks. gjennom jordbruksforhandlingene og etablerte samarbeid mellom stat og næring allerede i dag. Vi har også tatt grep for å være med og styrke deler av verdensarven på Rjukan og Notodden, f.eks., fordi man har sett konkrete lokale behov der man har hatt behov for å stille opp – så der står vår dør åpen. Jeg er mer enn gjerne med på å diskutere med lokalmiljøet innspill og tanker, for å sørge for at man er best mulig i stand til det. For det er ingen tvil om at det er en stor oppgave, og mye av oppgaven med å være med og ta vare på verdensarven hviler på lokalmiljøet. Det er en ramme for lokalmiljøet å leve med verdensarven, og vi skal fra statens side være med og bidra til at den rammen blir så god og fleksibel som mulig – og også at den gir muligheter for lokal utvikling, og at man ser at det er en verdi å være en kommune med verdensarvstatus.