OverStortinget

Det er bred enighet om at vi skal videre. 3G-nettet er allerede borte, og 2G-nettet skal fases ut. Vi er alle sammen – i hvert fall SV – enig i at det er nødvendig for å frigjøre frekvenser og bygge et moderne mobilnett. Samtidig avdekker denne saken en viktig utfordring: Hva skjer med dem som faktisk er avhengig av dette gamle nettet? Det er ikke bare snakk om gamle mobiltelefoner. Som flere har sagt her allerede, handler det om trygghetsalarmer, heiser, betalingsløsninger, alarmsystemer og faktisk også kritisk infrastruktur i både privat og offentlig sektor. SV mener at dette ikke bare kan behandles som en helt vanlig, ren teknologisak. Det handler om beredskap, og for oss handler det også om ulikhet. For det første: Beredskap må alltid komme først. Vi må være trygge på at samfunnskritiske funksjoner fungerer før vi slår av gamle nett. Overgangen må være kontrollert, koordinert og testet. Da holder det ikke bare å si at næringen har hatt mulighet til å omstille seg, vi må også sørge for at den faktisk har gjort det. For det andre: Ingen må falle utenfor. Det gjelder særlig eldre folk, personer med lav digital kompetanse eller svake ressurser, og små virksomheter som ikke har kapasitet til omstilling på to år. For disse kan en utfasing få reelle konsekvenser i hverdagen. For det tredje: Vi vil gjerne plassere dette ansvaret mye tydeligere enn hva som er gjort i dag. I dag er ansvaret fragmentert mellom stat, kommuner, tilbydere og private aktører. Det øker risikoen for at noen faller utenfor. SV mener staten må ta en tydeligere rolle i å sikre en tydeligere og trygg overgang. SV støtter selvsagt moderniseringen av mobilnettet, men vi mener det går for langt dersom tempoet er viktigere enn tryggheten. Derfor mener vi også at det er vesentlig med en bedre kartlegging av hvilke systemer som fortsatt er avhengig av 2G, en tydelig plan for overgang, særlig i kommunesektoren, og tiltak som sikrer at innbyggere ikke mister viktige tjenester. Som jeg begynte med, handler det ikke bare om teknologi. Det handler om trygghet i hverdagen og om tilliten til at fellesskapet faktisk skal stille opp når samfunnet endrer seg. SV er opptatt av at vi får en digital omstilling som er både rask og rettferdig, men tempoet kan som sagt ikke være viktigere enn trygghet. Når det gjelder de løse forslagene i saken, mener SV i hvert fall at de to siste forslagene ikke har relevans for saken, og vi kommer ikke til å støtte dem. Vi ser heller ikke at vi kan støtte det første.