OverStortinget

Verdensarvstatus skal være en styrke for lokalsamfunnene, ikke en hemsko for utvikling, bosetting og verdiskapning. Norge kan ikke føre en politikk som setter lokk på lokalsamfunn. Senterpartiet er derimot opptatt av å utvikle samfunn. I alle år har man forvaltet verdier som har fått status som verdensarv, for eksempel på Vegaøyene i Nordland, og evner å ha to tanker i hodet samtidig: verdiskapning og ivaretakelse av verneverdige verdier. Erfaringer fra flere verdensarvkommuner viser at det i dag kan oppstå en ubalanse mellom statlige krav og lokale utviklingsmuligheter, og at statlige vedtak og innsigelser i praksis kan begrense muligheten lokalsamfunn har til å utvikle seg. For Senterpartiet er dette et helt grunnleggende prinsipp: Vi skal ta vare på kultur- og naturarv, men vi skal også legge til rette for aktivitet, arbeid og verdiskapning i hele landet. Senterpartiet vil særlig framheve betydningen av lokal medvirkning og reell dialog. For å sikre legitimitet og tillit til forvaltningen er det avgjørende at berørte kommuner får delta i ordinære planprosesser, og at statlige myndigheter ikke overstyrer lokaldemokratiet gjennom automatiske innsigelser. På denne bakgrunn vil Senterpartiet støtte komiteens tilråding om å sikre at kommuner med verdensarvstatus ikke hindres i å utvikle næringsvirksomhet som ikke skader verdensarvverdiene. I tillegg støtter Senterpartiets forslag 1 og 2. Det innebærer både å sikre at statlige innsigelser ikke automatisk stopper utvikling, men at de behandles gjennom ordinære planprosesser med reell dialog, og å vurdere bedre ordninger for kommuner som blir påført økonomiske tap som følge av statlige vedtak. Samtidig er Senterpartiet mer skeptisk til deler av forslaget som kan føre til mer byråkrati og økt statlig styring. Forslag 3 om å etablere et nytt nasjonalt rammeverk og forslag 4 om ytterligere nasjonale retningslinjer kan i praksis innebære flere krav, mer regelverk og et sterkere statlig styringstrykk overfor kommunene. Det er etter vår vurdering ikke veien å gå. Det er også uklart hva rammene for en kompensasjonsordning vil være, og vi er bekymret for at dette vil kunne føre til større grad av vern under dekke av kompensasjon. Senterpartiet er tilhenger av bruk framfor vern, for norske kommuner trenger mer handlingsrom, ikke mindre. Vi trenger færre statlige føringer og mindre detaljstyring som svekker lokalt selvstyre. Verdensarvkommunene har ulike behov og forutsetninger, og det er nettopp gjennom det lokale folkestyret at de beste løsningene blir til. UNESCO har selv i sin nye forvaltningsveileder skiftet fokus fra å forhindre endringer og utvikling til nå å skulle håndtere endringer og utvikling. Jeg siterer fra veilederen: «Derfor er forvaltningens rolle å håndtere kontinuitet og endring på en måte som opprettholder verdensarvområdets fremragende verdier, samtidig som det bringer fordeler til samfunnet.» Dette er helt i tråd med forslaget som Senterpartiet stemmer for i denne sak. Det viser at UNESCO selv ser utfordringene som tas opp i denne saken, og da skulle det vel blott bare mangle at den norske stat legger seg på den samme linjen.