OverStortinget

Bente Estil (A) [13:59:31] (komiteens leder): Norges verdensarvområder rommer både materielle og immaterielle verdier – bygninger, landskap, håndverkstradisjoner og levd kultur. Dette er en del av vår felles arv og en viktig kilde til tilhørighet og stolthet i våre lokalsamfunn over hele landet. Verdensarvstatusen bygger på lokal tilslutning og samarbeid, og når et område blir nominert, skjer det gjennom brede prosesser, med avtaler mellom grunneiere og kommuner, fylkeskommuner og stat. I tillegg har vi verdensarvrådene, som skal sikre god dialog og forankring mellom lokale og sentrale myndigheter. Verdensarv er et felles prosjekt. Verdensarvstatusen er ikke et eget vernevedtak i norsk rett. Eventuelle begrensninger i bruk følger av nasjonale og lokale vedtak, først og fremst gjennom plan- og bygningsloven, som kommunene forvalter. Det betyr at utviklingen i og bruken av områdene i stor grad utformes lokalt. Forvaltningen skjer innenfor rammene av Norges internasjonale forpliktelser, med et tydelig rom for å balansere vern og utvikling. Et godt eksempel er Røros. Her ser vi hvordan dette fungerer i praksis. Verdensarvstatusen brukes aktivt som grunnlag for lokal utvikling, og spillet Elden settes hvert år opp midt i verdensarvområdet. Det er mange hensyn å ta, men når en tar hensyn, får en det til. Gjennom historiefortelling, opplevelser og kultur skapes arbeidsplasser og ikke minst lokal tilhørighet og stolthet. Historien blir holdt levende. Og dette er kjernen i Arbeiderpartiets tilnærming – verdensarv og utvikling er ikke motsetninger, god forvaltning gjør at begge styrkes. Regjeringen arbeider nå med en ny kulturlov som skal modernisere regelverket, og utvalget som har utredet loven, peker på at avveininger mellom verdensarv og andre hensyn best løses med planlegging og lokaldemokratiske prosesser. Dette understreker hvor viktig det er å ha tillit til kommunene og til samarbeid mellom nivåene. Dagens rammeverk, med internasjonale retningslinjer, nasjonalt lovverk og lokale planprosesser, gir etter Arbeiderpartiets syn et godt grunnlag for å utvikle og ivareta både verdensarvverdiene og behovet for utvikling. Til slutt vil jeg signalisere at Arbeiderpartiet ved voteringen vil stemme for komiteens innstilling, selv om vi ikke er med på innstillingen, for innstillingen er det som allerede skjer når det gjelder verdensarv og utvikling.