Bente Estil

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

35:15] (komiteens leder): Rundt omkring i hver eneste bygd, på hver holme og hvert nes finner vi dem – de 5 500 organisasjonseide kulturbyggene: forsamlingshuset, samfunnshuset og ungdomshuset. Vi som har vokst opp med disse byggene, vet hva de betyr. De er selve hjertet i lokalsamfunnene. Der var det juletrefester, teaterforestillinger, revyer, konserter og ikke minst dansefester, der dansen var viktigst for noen, mens andre var mer opptatt av andre ting – det høver seg ikke å gå noe nærmere inn på det her! Men poenget er: Disse husene har båret generasjoner av fellesskap og frivillig innsats. Mange av dem ble reist mellom 1870 og 1960 og har da naturligvis stort behov for oppgradering. Vedlikeholdsetterslepet er stort, og det er tøft for frivilligheten. Arbeiderpartiet mener representantforslaget tar opp noe viktig, og deler i stor grad intensjonen. Men når det gjelder forslaget om å utvide den ordinære momskompensasjonsordningen som skal fremme aktivitet, til også å gjelde nybygg, påbygg og ombygging av kulturbygg, mener vi at det ikke er riktig vei å gå. Vi må ikke utvanne eksisterende ordning. Derfor støtter vi forslaget til Frivillighet Norge om å vurdere en egen momskompensasjonsordning for kulturbygg. En sånn ordning vil kunne gi kompensasjon for nødvendig oppgradering, universell utforming og energieffektivisering. Komiteens flertall foreslår derfor at regjeringen vurderer en sånn ordning og kommer tilbake til Stortinget med det. Det er vi godt fornøyd med. Når det gjelder forslaget om en særskilt pott for frivillige lag innenfor den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg, er Arbeiderpartiet i stor grad enig også på det området. Men å etablere en egen pott kan skape unødvendig kompleksitet, med flere søknadsprosesser og mer administrasjon. Vi mener intensjonen kan ivaretas ved å tydeliggjøre at frivilligheten skal være en prioritert målgruppe i ordningen. Det vil sikre at flere midler faktisk kommer fram til frivillige lag, og samtidig gi fylkeskommunene et tydelig ansvar for å informere bedre om ordningen. Det gir rom for regionale vurderinger, for det er fylkeskommunene som kjenner sine områder aller best. Regjeringen har varslet at det skal utarbeides en ny kulturarenastrategi. Arbeiderpartiet mener at det er naturlig i sammenheng med det å utrede hvordan vi kan sikre at flere midler når fram til frivilligheten, gjennom en egen ordning eller på andre gode måter. For målet er klart: Kulturbyggene skal være levende møteplasser og kulturarenaer også for framtidige generasjoner, sånn at de også får oppleve revyene og dansefestene. Med det tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

34:47] (komiteens leder): Nok en gang er det foreslått å innføre en norsk kulturkanon. Denne gangen er det fra Høyre. I 2006 var det fra Fremskrittspartiet. Da falt forslaget, bl.a. med et veldig godt argument: Det er umulig og ikke ønskelig å kåre de beste kunst- og kulturuttrykkene på objektivt grunnlag. Det er et argument som for øvrig var Høyres den gangen. Likevel løftes ideen igjen fram, av Høyre, og nå med inspirasjon fra bl.a. Sverige, et Sverige der kulturkanon allerede har skapt mer trøbbel enn stolthet. En merkelig aldersregel gjorde f.eks. at ABBA, et av verdens mest ikoniske popband, ikke kunne få plass på listen. Kultur mister ikke verdi fordi den tilhører feil tiår. Det er oppsiktsvekkende at det nå foreslås en modell som i Sverige har krevd omfattende utvalg, hundrevis av arbeidstimer og betydelige kostnader. Er det virkelig rett å prioritere byråkrati og store økonomiske rammer for å lage en kulturkanon som ingen har bedt om? For Arbeiderpartiet er svaret enkelt: Kulturpolitikken skal ikke skape hierarkier, den skal legge til rette for et bredt, mangfoldig og tilgjengelig kulturliv utover hele landet. Det er derfor Arbeiderpartiet vil bruke kulturkronene på aktiviteter, på møteplasser og på kultur som treffer folk der de bor, sånn at Lise på Leka får oppleve An-Magritt når Turnéteatret kommer på besøk, at Per i Nordreisa får se Kniven i ilden når Riksteateret kommer, og at Anne kan stå på scenen med Dissimilis og kjenne på mestring, stolthet og fellesskap. Det er sånn vi skaper et lovende og inkluderende kulturliv – ikke med en kulturkanon, ikke med rangeringer, men med kultur som når folk. Til slutt: Kultur er en av de sterkeste drivkreftene vi har i demokratiet vårt, fordi kultur gir rom for ytring og kritikk. Kultur skaper respekt fordi vi får se verden gjennom øyene til noen andre. Kultur bringer oss i lag som mennesker, på tvers av forskjeller, og skaper forståelse og toleranse. Et rikt og mangfoldig kulturliv bygger bruer. Det åpner opp, og det gir oss som mennesker stemme, identitet og tilhørighet. Derfor vil Arbeiderpartiet styrke all kultur.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

00:55]: Høyre er veldig opptatt av gaveforsterkningsordningen. Jeg har gått litt tilbake og kikket på tallene for gaveforsterkningsordningen. Den siste fylkesvise oversikten jeg klarte å finne, var fra 2020. Der fikk Oslo alene 28,1 pst. av alle pengene. Hvis en summerer pengene til Agder, Trøndelag, Rogaland, Vestfold, Telemark, Innlandet, Møre og Romsdal, Troms, Finnmark og Nordland, fikk de til sammen 27,7 pst. Mitt spørsmål til Høyre blir da: Synes Høyre at gaveforsterkningsordningen bidro til en rettferdig geografisk fordeling i hele landet av midler og tilgjengelig kultur, eller er det noe Høyre ikke er så opptatt av?

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

47:28]: I FrPs alternative budsjett legges det opp til massive kutt innenfor kultursektoren, som for musikk- og scenekunstinstitusjoner, litteraturhus, kunstscener og organisasjoner, for å nevne noe. FrP fokuserer på å få satt barn og unge som begår kriminalitet, bak lås og slå. Det ser ut som om de har glemt at det også må gjøres noe forebyggende arbeid for å unngå at nye barn skal rekrutteres til kriminalitet. Mitt spørsmål til FrP er: Hvilket forebyggende arbeid ser FrP for seg framover, og ser ikke FrP kultur som en del av det forebyggende arbeidet når de foretar de massive kuttene?

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

41:17]: Ja, det er jo jul snart, så julenissen er ute. Nei, alvorlig talt, det som nå kommer i saldert budsjett, er engangsbeløp. Beløpene skal brukes opp i 2026. Sånn er det med det.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

39:33]: Som jeg sa innledningsvis, er NRK noe Arbeiderpartiet kommer til å fortsette å legge til rette for at vi skal ha. Vi er opptatt av å ha en norsk rikskringkasting som kan nå ut til hele folket, og vi anser det som viktig at det brukes betydelige midler på det.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

38:20]: For det første er NRK veldig viktig for det norske samfunnet. Det er viktig å ha de redaktørstyrte mediene, og det vil Arbeiderpartiet fortsette å satse på. Nå er vi som kjent i gang med de fireårige styringssignalene, og der skal vi ha en god dialog for å legge rammene framover, sånn at vi treffer godt for framtiden.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

32:27] (komiteens leder): Budsjettavtalen mellom de rød-grønne for 2026 legger opp til en helhetlig kultur- og likestillingspolitikk, med en ramme på 27,1 mrd. kr, en økning på om lag 1,3 mrd. kr fra 2025. Hovedformålet med regjeringens kultur- og likestillingspolitikk er å bygge opp under de grunnleggende verdiene i samfunnet vårt: demokrati, ytringsfrihet, fellesskap og retten til fri livsutfoldelse. I en tid da vi ser at disse verdiene utfordres i land der autoritære krefter vokser fram, er det viktigere enn noen gang å hegne om dem. Da må kulturen få være fri. For hva er det som skjer når noen vil styre den, når autoritære krefter kommer og bestemmer hvilke bøker som skal finnes på biblioteket? Det er menneskets rett å ytre seg fritt. Når kriser rammer oss, er det fellesskapet, historiene og samholdet vi har bygd gjennom kultur, som gjør oss sterke. Det er gjennom kulturen vi husker hvem vi er, og hvem vi er for hverandre, og det er gjennom kunst og kultur vi får utfordret oss selv. Tilgangen til et mangfold av kulturuttrykk er derfor nødvendig i samfunnet. Det er da vi får mulighet til å reflektere og gjøre oss opp egne meninger om hva vi opplever. Det er sånn vi utvikler oss. Noen ganger kan en opplevelse også gjøre at vi ser verden med helt nye øyne. Det gir oss et rikere, mer åpent og mer mangfoldig samfunn, med større forståelse for at vi er ulike, og i dagens verden er dette viktigere enn noen gang. Kultur er et barometer for ytringsfrihet og en forutsetning for en opplyst offentlighet. Vi må heller ikke glemme at kultur er forsvar og beredskap. Så til budsjettet, som innfører konkrete tiltak for å støtte kultur, idrett og frivillig sektor. De regionale kulturfondene er nå, etter budsjettforliket, omtrent på samme nivå som i 2025. Det betyr at fylkene får en god ramme til å prioritere hvem som skal få støtte i akkurat sin region, for det er de som kjenner kulturlivet sitt aller best. Så er det full momskompensasjon til frivillige, noe som gir midler til aktivitet rundt omkring i hele landet. Frivilligsentralene får også økte tilskudd. Rammen til frivilligsentralene er rekordhøy. Antall sentraler øker imidlertid, noe som er veldig bra, men det betyr at det blir mindre på hver enkelt. Derfor har regjeringen sagt at det skal gjennomføres en evaluering av regelverket for tilskuddene for å se til at dette fungerer på best mulig vis, sånn at frivilligsentralene skal kunne fortsette å være brobyggere mellom frivillige organisasjoner og bindeledd mellom kommunene og lokalsamfunnene. Og så til idrett. Idrett for barn og unge er viktig, og i lag med Norges Idrettsforbund er det utviklet en tilskuddsordning med tiltak mot økonomi som barriere for barn og unges deltakelse. Tilskuddet skal gå til idrettskretser rundt omkring i kommuner der det er mer enn 200 unger som lever i familier som sliter økonomisk. Hvorfor er det så viktig at vi nå styrker rammen for kultur og likestilling? Kultur er et demokratisk fundament og nødvendig for sosialt samhold som bygger fellesskap, skaper tilhørighet og styrker lokal identitet. Vi må ha lavterskeltilbud rundt omkring i hele landet, til unge, til voksne og til eldre. Det fremmer helse og psykisk trivsel, og det gir god samfunnsdeltakelse. Regjeringens budsjettforslag for 2026 viser en klar kurs. Kultur, idrett og frivillighet skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted eller bakgrunn. Med det legger vi et grunnlag for det som tar vare på kjerneverdiene i vårt samfunn: demokrati, ytringsfrihet, felleskap og retten til fri livsutfoldelse.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

00:00] (komiteens leder): Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en bærebjelke i vårt demokrati. Akkurat i dag kjennes det ekstra sterkt å prate om akkurat det, og jeg kan bare vise til statsrådens innledende ord i hennes innlegg. Regjeringens politikk på området handler om å sikre likebehandling og respekt og rom for mangfold og uavhengighet, uansett om man tilhører en religion, et livssynssamfunn, eller om en står utenfor. Regjeringen ønsker å fortsette satsingen på Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Der gis det rom for dialog, der forebygges konflikter, og fellesskapet styrkes. Når tros- og livssynssamfunn møtes, bygges det bruer og skapes forståelse, noe som er helt avgjørende for et trygt og inkluderende Norge. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn er en investering i tillit, fellesskap og demokrati. Den norske kirke står fortsatt sterkt i landet vårt. Den statlige finansieringen skal legge til rette for at det fortsatt skal kunne være en folkekirke med en sterk lokal forankring. Jeg vil nevne Den norske kirkes betydning i et beredskapsperspektiv. I hele 32 pst. av landets kommuner er Kirken med i de kommunale kriseteamene. I hele 80 pst. av kommunene sier de at Kirken er relevant i kommunens beredskap. Det er verdt å merke seg, for i FrPs alternative budsjett er det et nedtrekk på 400 mill. kr til Den norske kirke. Det ville betydd at én av tre prester forsvant, og hvem skal da gjøre jobben som de gjør i kommunenes beredskapsarbeid? Hvem skal følge opp i sorg og i vanskelige livssituasjoner? I en tid der samfunnet blir stadig mer mangfoldig, er det viktig at vi har en helhetlig politikk som ivaretar individets frihet og legger til rette for samarbeid mellom ulike tros- og livssynssamfunn, og samtidig for at Den norske kirke skal være en landsdekkende, selvstendig og demokratisk folkekirke.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

38:57]: De siste årene har det vært et sterkt fokus på at fødselstallene våre er for lave. I en nyttårstale noen år tilbake oppfordret en tidligere statsminister folk til å lage flere barn. De siste årene har regjeringen tatt store grep innenfor familiepolitikken. Vi kan nevne barnehageprisene, SFO, barnetrygd og gode permisjonsordninger ved fødsel. Nå ser vi en liten oppgang i fødselstallene fra 2023 og en fortsatt økning i 2024. KrF har en litt annen innretning på sin familiepolitikk enn regjeringen har. Mitt spørsmål til KrF er: Kan Krf være enig i at politikken til regjeringen kan ha virket positivt inn på fødselstallene, som en nå ser går litt opp?

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

42:10]: I dag er det frivillighetens dag, en dag der en skal heie litt ekstra på alle som bruker tid og engasjement for å skape fellesskap, aktivitet og trygghet. Frivilligheten er limet i samfunnet vårt. Idrettslag, korps, beredskap og omsorg – uten denne innsatsen ville Norge vært fattigere, både sosialt og kulturelt. Mange tenker nok på frivillighet først og fremst som dugnad, vaffelsteking på fotballkampen eller parkeringsvakt på et arrangement, men frivillighet er så mye mer enn det. Det handler om å bygge bruer mellom mennesker, skape møteplasser og gi rom for mestring og tilhørighet. Vi har nesten 100 000 frivillige organisasjoner her i landet. I fjor sa 61 pst. av oss at vi deltar i frivillighet, og 78 pst. av oss er medlem i minst én organisasjon. I en tid der mange opplever press og ensomhet, er frivilligheten et verktøy mot utenforskap. Jeg vil spesielt trekke fram frivilligsentralene og den fantastiske jobben de gjør over hele landet. Derfor skal frivilligsentralene sikres gode rammevilkår også framover, og rammen til frivilligsentralene er rekordhøy i 2026. Antallet sentraler øker også, og det er bra, men det betyr at pengene skal deles på flere. Derfor skal det nå gjennomføres en evaluering av regelverk for tilskuddene for å se om dette fungerer på best mulig måte og om målene blir nådd, sånn at frivilligsentralene skal kunne fortsette å bygge bru mellom frivillige organisasjoner og være bindeledd mellom kommune og lokalsamfunn rundt om i hele landet. Et viktig virkemiddel for å styrke frivilligheten er momskompensasjon. For femte år på rad gir Arbeiderparti-regjeringen full momskompensasjon til frivilligheten. Momskompensasjon til frivilligheten bidrar til å opprettholde mangfold og engasjement og til at små og store organisasjoner kan fortsette å tilby viktige sosiale, kulturelle og idrettslige tilbud i hele landet. På frivillighetens dag vil jeg si takk til alle som står på for lokalsamfunnene, for inkludering og fellesskap. Den innsatsen som blir gjort, kan være det som gjør at en liten gutt eller jente, en nabo eller en tilflytter får en god opplevelse på fotballkampen, kommer seg på frivilligsentralen eller føler seg velkommen til en ny bygd eller by. Helt til slutt vil jeg oppfordre alle til å spørre seg selv: Hva kan jeg gjøre? Hva kan jeg bidra med? Frivilligheten er ikke bare noe noen andre gjør. Det er noe vi alle kan være med på, og det vil berike livet vårt.

Møte tirsdag den 18. november 2025 kl. 10

56:58]: Ytringsfrihet står sterkt, og vi har et sterkt vern for åpenhet her i landet. Det skal vi hegne om og være stolte av. For niende året på rad topper Norge pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser. Kultur- og likestillingsministeren pekte i sin redegjørelse på flere utfordringer i dagens mediebilde. Jeg vil ta tak i én: ungdommens lesevaner, som har endret seg. Bare en liten andel oppsøker redaktørstyrte medier, og de fleste får nå nyheter via sosiale plattformer – i korte blink. Mange har utfordringer med å klare å lese og holde konsentrasjonen i lengre tekster. Muligheten for desinformasjon og svekket virkelighetsforståelse blir større. Redaktørstyrte medier er grunnmuren i vårt demokrati. De sikrer ansvarlighet, kildekritikk og bred dekning. Når unge i økende grad velger bort de redaktørstyrte mediene, mister vi noe helt avgjørende: en felles offentlighet. Da må vi gjøre noe. Det å gi ungdom i alderen 15–21 år gratis digital avistilgang, som Amedias aviser og partneraviser har gjort, er et strålende eksempel på et godt tiltak. Regjeringen ønsker også å gjennomføre noen tiltak, som f.eks. nytt forskningssenter som skal bidra med langsiktig forskning på det offentlige ordskiftet, og opprettelsen av Tenk, et senter for kildebevissthet, som skal arbeide for økt kildebevissthet i befolkningen. Noe som også er veldig viktig, er regjeringens store satsing på lesing i skolen. Våre ungdommer skal gå ut av skolen med gode leseferdigheter. Derfor skal et leseløft gjennomføres. I neste omgang må vi også se på de voksne. Det er mange som trenger at vi også fokuserer på de voksnes lesing. Lesing er helt nødvendig i mediehverdagen vår og dermed også i demokratiet vårt. Tillit, åpenhet og demokrati er ikke noe som bare er her, det er verdier vi må ville ha, og da må vi arbeide for å bevare dem. Jeg avslutter på omtrent samme måten kulturministeren gjorde i sin redegjørelse på torsdag: Tiden vi lever i, er en tid der motsetninger, kriger og konflikter skaper betydelige utfordringer for ytringsfriheten og i møte med nye kommunikasjonsformer. Da må vi være på vakt mot dem som ønsker å begrense vår ytringsfrihet. På den vakten må vi stå sammen.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

41:33]: I en tid preget av uro og usikkerhet er vår oppgave å sikre trygghet i livet vårt. Vårt mål er et samfunn der trygghet og framtidstro henger i hop, små forskjeller, sterke fellesskap og trygg økonomisk styring. Vi skal gi barn og unge en god start på livet og la dem vokse opp i et samfunn der de kjenner seg som en del av et fellesskap. Vi skal gi barn og unge mulighet til å delta i idrett og fritidsaktiviteter og gi dem gode kulturopplevelser uansett hvor hen i landet de bor, og uavhengig av penger på konto. Vi skal trygge oppvekstvilkårene, og ja, vi må inn med tiltak for å snu utviklingen vi har sett den siste tiden innenfor barne- og ungdomskriminalitet. Det er ingen som er så mye forsket på som trønderne. Gjennom fire runder med Helseundersøkelsen i Trøndelag, HUNT, er det dokumentert at kulturell aktivitet har positiv betydning for god helse og god livskvalitet. Dette gjelder både når vi som mennesker opplever kultur, og når vi er med og skaper opplevelser. Undersøkelsene viser også at det er sosioøkonomiske forskjeller når det gjelder kulturdeltakelse. Arbeiderpartiet har tatt grep, som å opprette regionale kulturfond og styrke kunst- og kulturinstitusjoner, som musikk, scenekunst og museum, utover hele landet. Vi har prioritert å satse på nye kulturbygg over hele landet. For Arbeiderpartiet er kroner brukt på kultur en investering – en investering for god helse og folks gode livskvalitet. Det er ikke sløsing og byråkrati, slik Fremskrittspartiet vil ha det til. Deltakelse gir barn og unge mestring og fellesskap, men dessverre ser vi at flere og flere unger ikke har mulighet til å delta, fordi det blir for dyrt. Jeg har selv tre gutter som nå er voksne, men som mamma har jeg stått på fotballbaner, i skiløyper og ved volleyballbaner. Jeg har kokt kaffe og stekt vafler. Jeg vet hvor viktig denne arenaen er for inkludering, og jeg vet hvor viktig frivilligheten er for ungene og for oss som er voksne. For at flere skulle kunne delta, skal vi fortsette å gi ekstra til lag og foreninger i idretten i områder med høy andel av unger i lavinntektsfamilier. Denne ordningen gjør vi nå permanent. Disse ekstra kronene kan være det som gjør at alle på laget får bli med på Norway Cup til sommeren. Dette kommer i tillegg til at vi over tid har satset på brede og enkle støtteordninger for frivilligheten, som gjør en så viktig jobb for å skape kultur- og idrettsarrangementer for ungene våre. Vi sikrer også full momskompensasjon til frivilligheten, noe som gir forutsigbarhet. Det vi har sett den siste tiden innenfor barne- og ungdomskriminalitet, er alvorlig. Slik vil vi ikke ha det. Først: La det være helt klart at de aller fleste ungene ikke bryter loven, heller ikke de i barnevernet. Som jeg pratet om tidligere: Deltakelse, inkludering og hvordan idrett, frivillighet og kultur skaper trygge arenaer, mestring og fellesskap, er viktig. Det er forebygging. For dem som blir rekruttert til kriminelle nettverk, må vi som samfunn stille bedre opp, med tydelige grep for å beskytte både ungene og samfunnet. Derfor er jeg glad for at barne- og familieministeren nå varsler at regjeringen skal ta grep. Jeg er også glad for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet står sammen om et forslag der vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovhjemler for å hindre at barn på institusjoner blir utnyttet av kriminelle. Barneministeren er tydelig: Vi må beskytte ungene våre bedre. Det er bra at ministeren sier at hun raskt vil følge opp forslagene. Jeg deler statsrådens utålmodighet. Arbeiderpartiets politikk er handling. Vi bygger samfunn der barn og unge får like muligheter, der familier får støtte og trygghet, og der kultur får vokse og bidra til fellesskap. Små forskjeller gir store fellesskap. Vi fortsetter å styrke velferdsstaten, redusere ulikhet og investere i det som betyr mest for folk. Det viktigste i livet vårt skal være det viktigste i politikken også framover.