OverStortinget

«Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025» er en årlig rapportering fra regjeringen til Stortinget som gjør rede for de årlige forhandlingene Norge fører med andre stater om forvaltning av felles fiskeressurser, og hvordan fisket etter tidligere avtaler er gjennomført. At vi velger å stå utenfor enkelte merknader om EU og de problemene forhandlingene med EU har hatt, har ikke noen sammenheng med at vi ønsker å avstå fra vår suverenitet over norske fiskeressurser – tvert imot. Norge er blant verdens fremste havnasjoner, med rike fiskeressurser, og er blant de største sjømateksportørene. I 2025 eksporterte Norge villfanget fisk og fiskeprodukter for 48,1 mrd. kr, som er ny eksportrekord. Vi deler rundt 90 pst. av fiskeressursene med andre land gjennom gjensidige avtaler om ressursforvaltning, for å sikre at høstingen av fiskebestandene er bærekraftig. Avtalene er basert på uavhengige vitenskapelige råd om kvoter og forvaltningstiltak og inneholder forpliktende bestemmelser om kvotefordeling, forvaltningstiltak og kontrollsamarbeid. Det er tre overordnede mål som ligger til grunn for Norges medvirkning i de ulike forhandlingsprosessene og de internasjonale organisasjonene for ressursforvaltning. Det ene er å fremme en bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene, basert på den beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskapen og en økosystembasert tilnærming. Det andre er å sikre Norge en rettferdig del ved kvotefordeling av felles regulerte bestander. Og det tredje er å sikre tilfredsstillende kontroll og håndheving innen de forvaltningsregimene Norge tar del i. Den samlede fangstverdien av fiskeriavtalene i 2025 er anslått til om lag 85 mrd. kr, hvorav Norges del utgjorde om lag 25 mrd. kr. Russlandsavtalen sto for 42 pst. av verdiene, mens kyststatsavtalene for de tre store pelagiske bestandene til sammen sto for 45 pst. Torsken i Barentshavet er den kommersielt viktigste bestanden, med en norsk kvoteverdi på om lag 7,2 mrd. kr i 2025, mens makrellen var den viktigste pelagiske bestanden med en verdi på om lag 6,9 mrd. kr. Norge har et ansvar for å forvalte fiskeriressursene i Barentshavet på en måte som sikrer framtidig høsting, og har valgt å videreføre fiskerisamarbeidet med Russland innen forskning, regulering og kontroll fordi dette er bærende elementer for en forsvarlig og bærekraftig forvaltning av fellesbestandene, noe som også har stor betydning for andre land som får kvoter basert på avtaler med Norge. Forhandlingene om avtalen for 2026 var utfordrende, og protokollen for 2026 er mindre omfattende enn tidligere år, bl.a. med nedskalering av forvaltnings- og kontrollsamarbeid, statistikkutveksling og forskningssamarbeid.