OverStortinget

Flere høringsinstanser, bl.a. KS og enkelte fylkeskommuner, har pekt på at de økonomiske og administrative konsekvensene av særnorske løsninger kan bli større enn det departementet legger til grunn. Flere datasett, særlig innenfor geodata og kartinformasjon, er kostnadskrevende å produsere, vedlikeholde og kvalitetssikre. Når betaling i større grad enn tidligere begrenses til marginalkostnader eller bortfaller helt, slik det er lagt opp i proposisjonen, kan dette svekke finansieringsgrunnlaget for viktige datatjenester. Kostnadene blir da gjerne flyttet over på kommunebudsjettene, som er under press fra før. Derfor er det nødvendig at regjeringen følger opp konsekvensen for kommuneøkonomien og vurderer behovet for kompensasjon dersom inntektsgapet viser seg å bli betydelig. Det bør ikke være slik at det fellesskapet har betalt for, og som fører til offentlig tilgjengelige data uten avkorting, skal gå rett til store internasjonale aktører uten noen nytte for samfunnet ellers. Det er flere partier, inkludert Senterpartiet, som heller vil se på grep som kan begrense disse megaaktørenes makt og ikke styrke den. Fri deling av data, slik direktivet legger opp til, kan forsterke monopolsituasjonen. Det er de store teknologiselskapene som best kan benytte seg av offentlig delte data, og dette kan føre til en utilsiktet og uhensiktsmessige monopolsituasjon. Senterpartiet mener at datadeling må skje innenfor tydelige rammer som sikrer demokratisk kontroll, personvern og nasjonal suverenitet over kritisk digital infrastruktur og informasjon. Økt tilgjengelighet må ikke føre til at kommersielle aktører får uforholdsmessig stor tilgang til eller kontrollen over data som er samlet inn og forvaltet av fellesskapet. Offentlige data er en felles ressurs, og bruken av dem må først og fremst tjene samfunnets behov, og bør brukes til å styrke norsk næringsliv. Denne debatten, med to innstillinger, er knyttet opp mot de direktivene som regjeringen også ønsker å innlemme. Det viser seg allerede under lovens formål, i § 2 bokstav d, som henviser til åpne data-direktivet som Senterpartiet ikke støtter. Dette er fordi vi ikke ønsker å gi fra oss makt til EU over et svært viktig politikkområde. Etter Senterpartiets syn burde vi heller sett på hvordan vi kunne styrke dette selv gjennom den nasjonale kontrollen, og ikke det motsatte. Ved å gi blankofullmakt til EU-direktiver, som flertallet gir her i denne saken, sier vi også fra oss kontrollen over noe som er en milliardindustri, med en rekke konsekvenser for samfunnet og ikke minst det enkelte individet.